| dc.description.abstract | Dagens arbeidsliv preges av en stadig økende bruk av komplekse digitale teknologier som griper inn i selve arbeidsutførelsen og arbeidsdelingen. Når bruken av nye teknologier endrer rammevilkårene i arbeidet, skapes det samtidig nye muligheter og hindringer for å ta valg, handle og påvirke handlingskontekstene; ofte omtalt som profesjonell agency. Tidligere forskning har frembragt et godt kunnskapsgrunnlag om hvordan innføringen av nye teknologier og utøvelse av profesjonell agency opptrer og virker inn i organisasjoner hver for seg, men det er behov for å se på hvordan disse fenomenene samspiller og nedfeller seg i konkrete arbeidskontekster. Videre er det behov for mer kunnskap om hvordan ansattes profesjonelle agency utspiller seg ulikt når en beveger seg mellom ulike digitale arbeidskontekster. På bakgrunn av dette tar studien utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan opplever ansatte i kommunehelsetjenesten muligheter for profesjonell agency når nye teknologier innføres og tas i bruk i organisasjonen? Problemstillingen besvares ved hjelp av de to forskningsspørsmålene: «På hvilke måter opplever ansatte at deres muligheter eller begrensninger for handlingsrom endres med økende bruk av digitale teknologier?» og «på hvilke måter opplever ansatte at handlingsrommet varierer mellom ulike arbeidskontekster?». Det teoretiske rammeverket som benyttes for å undersøke problemstillingen baserer seg på begrepet «digitalisering» for å belyse innføring av nye teknologi utløser sosiotekniske endringer i organisasjonen, og Eteläpelto, Vähäsantanen, Hökkä og Paloniemis (2013) rammeverk om «profesjonell agency» for å belyse hvordan individets agency oppleves i arbeidsrelaterte omgivelser. Rammeverket tar ikke spesifikt høyde for hvordan profesjonell agency utspiller seg i digitale handlingskontekster, eller hvordan individets bevegelse mellom digitale kontekster har betydning for profesjonelt handlingsrom. Dermed vil rammeverket utvides for å bedre tilpasses studiens problemområde. Denne masteroppgaven inngår i det større NFR-prosjektet, CORPUS, hvis mål er å utvikle ny kunnskap om hvordan digitalisering medfører nye krav til kompetanse og ekspertise i helse-tjenestene. For å undersøke profesjonell agency i digitale arbeidskontekster valgte vi en kvalitativ tilnærming, og gjennomførte en kvalitativ intervjustudie med en fenomenologisk grunninteresse. Datamaterialet ble samlet inn gjennom semi-strukturerte intervju av syv ressurspersoner fra én foregangsbydel for bruk av velferdsteknologi i kommunehelsetjenesten i Oslo. Rekruttering av deltakere til den kvalitative intervjustudien var basert på et strategisk- og tilgjengelighetsutvalg med bakgrunn i masteroppgavens plassering i CORPUS-prosjektet. Ressurspersonene var av empirisk interesse da de har avsatt en del av sin stilling til å arbeide med velferdsteknologi. Det innsamlede datamaterialet ble analysert gjennom en tematisk analyse. Resultatene viser hvordan digitalisering endrer rammevilkårene ressurspersonene arbeider innenfor, og at innføringen og bruken av nye digitale teknologier bidrar til å skape både nye muligheter og begrensninger for utøvelsen av profesjonelt handlingsrom. Mer spesifikt ble det funnet at ressurspersonenes muligheter for handlingsrom hovedsakelig bunner i en effektiv bruk av teknologiene og den omfattende informasjonen de frembringer. Analysene viser at digitaliseringen i helsetjenesten gjør arbeidsprosesser og samarbeidsrelasjoner mer transparente, noe som bidrar til å synliggjøre arenaer og muligheter for profesjonelt handlingsrom. Analysene indikerer videre at endringene i rammevilkårene i bydelen som følger av digitalisering har bidratt til å gjøre ressurspersonene mer proaktive. Dette ved at de nå kan utføre flere arbeidsoppgaver innenfor et bredere område, utføre oppgavene mer effektivt, samt at koordineringen av samarbeid blant de ulike aktørene i tjenesten har blitt forenklet. Samtidig ble det vist at den økende bruken av velferdsteknologi også har skapt begrensninger for ressurspersonenes opplevde og utøvde handlingsrom, som konsekvens av teknologienes kompleksitet. I den sammenheng ble det funnet at teknologiene tidvis legger betydelige beslag på tid og ressurser i tjenesten. Resultatene kan derfor bidra til å understreke viktigheten av digitale kompetanser for å utøve profesjonelt handlingsrom. Funnene i denne masteroppgaven viser videre at ressurspersonenes variasjoner i opplevd og utøvd handlingsrom kan relateres til deres arbeidsoppgaver, tidligere erfaringer og temporale orienteringer. Ansattes mulighet for å integrere digital og faglig kompetanse, samt tilrettelegging for at ansatte kan påvirke hvordan teknologiene formes og brukes lokalt, framstår som viktige betingelser for de ansattes opplevde og utøvde profesjonelle agency. | nob |