| dc.description.abstract | I masteroppgaven har vi sett nærmere på samarbeidet mellom Skog kommune, og den frivillige organisasjonen Framtiden i våre hender (FIVH). Gjennom MatVinn-prosjektet har disse aktørene over tid arbeidet sammen om et undervisningsopplegg knyttet til mat- og helsefaget for 9. trinn, der de ønsker å øke elevenes bevissthet rundt matsvinn i kommunen. En del av MatVinn- prosjektet fokuserer på å fremheve bærekraftsutfordringene, og bidrar til at elevene ser sammenhenger mellom de tre bærekraftsdimensjonene (økonomi, sosiale forhold og miljø). Dette henger sammen med fagfornyelsens tre overordnede tverrfaglige temaer, der bærekraftig utvikling er et av dem. Gjennom utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) kan elevene se disse sammenhengene ved bruk av en pluralistisk undervisningstradisjon som fremmer handlingskompetanse. På bakgrunn av casets innhold kom vi frem til følgende problemstilling: Hvilke ambisjoner og mål har Skog kommune for innføring av “bærekraftig utvikling” som tema i skolen, og hvordan kommer dette fram i kommunens samarbeide med FIVH? For å svare på problemstillingen ble det utarbeidet tre forskningsspørsmål: 1. Hvordan samarbeider de ulike aktørene i Skog kommune og eksterne aktører med innføring av “bærekraftig utvikling”? 2. Hvilke faktorer fremmer eller hindrer innføring av “bærekraftig utvikling” i Skog kommune? 3. På hvilken måte bidrar FIVH sitt samlet undervisningsopplegg til Skog kommunes ambisjoner og mål? Designbasert forskningsmetode (DBR) ble benyttet som tilnærming til caset, med utgangspunkt i et kvalitativ forskningsdesign. Det empiriske materialet i oppgaven ble i hovedsak frembragt gjennom semistrukturerte intervjuer. Observasjon og kommunens styringsdokumenter utgjorde vår sekundærdata. For å strukturere datamaterialet benyttet vi tematisk analyse, der temaer og koder ble identifisert induktivt, og deretter diskutert deduktivt i lys av teori. Våre analyser viser at samarbeidet om MatVinn-prosjektet primært virker å være mellom FIVH, og kommunens representanter: Renovasjonsavdelingen og Kompetanse- og innovasjonsavdelingen (KI). Derimot er det KI som har jobbet tett med FIVH for å få undervisningsopplegget tilpasset skolen. De tar utgangspunkt i hver sin undervisningstradisjon, der kommunen befinner seg i den faktabaserte tradisjonen i motsetning til FIVH som plasserer seg innenfor den normative undervisningstradisjonen. Disse motsetningene har skapt en konstruktiv spenning i samarbeidet, som har bidratt til en balansert tilnærming i undervisningsopplegget. Atferdsendring fremstår som løsningen, og opplegget plasserer seg i en instrumentell tilnærming der den ønskede atferden er forhåndsbestemt. Med bakgrunn i en helskole-tilnærming til UBU, viser vår analyse at kommunen og FIVH sitt samarbeid bør utvides til å involvere ledelsen ved skolen, slik at MatVinn-prosjektet kan bli en integrert del av skolens drift gjennom en tverrfaglig implementeringsstrategi. Blir dette en realitet kan skolen være med på å vise ansvar for miljøet og klimaet overfor elevene gjennom handlingskompetanse. På bakgrunn av case-studiens funn presenterer vi noen implikasjoner for praksisfeltet. Ønsker FIVH å skalere MatVinn-prosjektet bør de vurdere tre ting. 1) For å få til en atferdsendring, bør FIVH gi elevene mulighet til å utforme og praktisere sine egne løsninger knyttet til bærekraftsproblematikken. Slik kan FIVH være med på fremme handlingskompetanse. 2) Ved en skalering av prosjektet til flere kommuner anbefaler vi FIVH å adressere hvordan skolen kan bidra til og bli en del av løsningene knyttet til bærekraftsutfordringene som utforskes, slik at elevene kan være med å påvirke skolens praksis. Dette kan det bidra til en helskole-tilnærming til UBU. 3) For å få et best mulig utbytte av sine begrensede ressurser, kan FIVH med fordel fokusere på å utarbeide læringsmateriell rettet mot lærere slik at lærerne kan være med å utvikle sin undervisningspraksis. Slik kan lærerne sikre et best mulig læringsutbytte for elevene. | nob |