Leders Erfaring Med Sykefraværsoppfølging

Abstract

Sammendrag Helse- og omsorgssektoren har ligget på sykefraværstoppen i en årrekke. Det er mange ulike faktorer som kan ha betydning for det høye sykefraværet i denne sektoren. Et viktig tiltak som er iverksett med hensikt om å redusere sykefravær er sykefraværsoppfølging. Hvorvidt sykefraværsoppfølging prosessen oppleves å fungere godt av ledere i helse- og omsorgssektoren er nyttig å undersøke for å se om det potensielt er noen forbedringsmuligheter som kan ha en positiv innvirkning så sykefraværsprosenten. Temaet i denne oppgaven er sykefraværsoppfølging i omsorgsboliger for psykisk utviklingshemmede. Problemstillingen er: Hvordan oppfatter ledere sykefraværsoppfølgingsprosessen i omsorgsboliger for psykisk utviklingshemmede? Oppgaven har diskutert hvordan sykefraværsoppfølging fungerer i praksis, hva ledere mener er de viktigste problemstillingen og hvordan deres oppfatninger kan bidra til å gjennomføre bedre sykefraværsoppfølging i fremtiden. For å svare ut problemstillingen har det blitt benyttet et kvalitative design, hvor data har blitt innhentet data gjennom intervjuer. Oppgaven baserer seg på seks semi-strukturerte intervjuer av avdelingsledere i seks ulike omsorgsboliger for psykisk utviklingshemmede. Datamaterialet for intervjuene er analysert ved hjelp av Malterud (2003) sin systematiske tekstkondensering. Resultatene kombinert med teori om relasjonsledelse, teori om sykefraværsoppfølging og tidligere forskning utgjøre oppgavens diskusjonsdel. Av studiet fremkom det flere ulike faktorer som har en innvirkning på sykefraværsoppfølging, der dialog, relasjon, tid og tilrettelegging stod mest sentralt. Resultatene viser til at god dialog og relasjon mellom ansatte og ledere kan fremme sykefraværsoppfølging, og mangel på dette kunne føre til utfordringer. Utfordringer med tilrettelegging og finne tid til sykefraværsoppfølging samtaler kunne også være en hindring for god sykefraværsoppfølging.

Summary The health and care sector has been at the peak of sickness absence for a number of years in Norway. There are many different factors that can have an impact on the high sickness absence in this sector. An important measure that has been implemented with the intention of reducing sickness absence, which is sickness absence follow-up. Whether the sickness absence follow-up process is perceived to work well by managers in the health and care sector is useful to research in order to see if there are potentially any improvements that can be made which could have a positive impact on the sickness absence rate. The theme of this thesis is sickness absence follow-up in care homes for the mentally handicapped. The research question is: How do managers perceive the sickness absence follow-up process in care homes for the mentally handicapped? The thesis has discussed how sickness absence follow-up works in practice, what managers believe are the most important issues and how their perceptions can contribute to implementing better sickness absence follow-up in the future. To answer the problem, a qualitative design has been used, where data has been obtained through qualitative interviews. The thesis is based on six semi-structured interviews with managers in six different care homes for the mentally handicapped. The data material for the interviews was analyzed using Malterud's (2003) systematic text condensation. The results combined with theory of relationship management, theory of sickness absence follow-up and previous research form the thesis discussion. The study revealed several different factors that have an impact on sickness absence follow-up, where dialogue, relationship, time and facilitation were most central. The results indicate that good dialogue and relations between employees and managers can promote sickness absence follow-up, and a lack of this could lead to challenges. Challenges with facilitation and finding time for sickness absence follow-up conversations could also be an obstacle to good sickness absence follow-up.