| dc.description.abstract | Teori: Oppgaven skal svare på problemstillingen: «hvordan belyser forskningen dyslektikeres erfaring rundt positiv og negativ emosjonell støtte gjennom deres skolegang?» Dysleksi er en spesifikk lærevanske som påvirker ens evne til å tilegne seg lese- og skriveferdigheter. Dette arter seg oftest i form av fonologiske avkodningsvansker. Dysleksi er en medfødt disposisjon og varer livet ut. Med gode beskyttelsesfaktorer, faglig tilrettelegging og støtte fra foreldre og lærere kan barn bearbeide dysleksien. Risikofaktorer i miljøet gjør tilstanden verre, og kan føre til at dyslektikeren utvikler andre vansker som internaliserte vansker (psykiske helse plager) og eksternaliserte vansker (utagerende atferd). Elev-lærer relasjon kan enten gi beskyttelsesfaktorer, dersom det er en god relasjon, eller risikofaktorer. dersom det er en dårlig relasjon. Elev-lærer relasjonen kan deles i to dimensjoner: emosjonell støtte og instrumentell støtte. Emosjonell støtte kan måles gjennom tre områder. Område 1, positivt klasseromsmiljø, som kan observeres gjennom: delte positiv affekter, entusiasme, positive kommenterer og aktivlytting. Område 2, lærersensitivitet, som kan måles gjennom: oppmerksomhet på elevenes vansker, anerkjennelse av elevens følelser, elevens spørsmål og problemer blir løst og eleven søker aktivt lærerens hjelp, støtte og veiledning. Område 3, hensyn til elevens perspektiv, som kan måles gjennom: oppmuntring av elevens ider og meninger, knytting av koblinger mellom elevens liv og pensum, avslappet struktur som tillater bevegelser i klassen og gruppearbeid og jobbing mellom medelever. Metode og resultater: Dette er en narrativ litteraturstudie, med systematisk fremgangsmetode for å holde oppgaven transparent. Søkene var utført på syv databaser, med samme kriterier og søkeemner. Oppgaven bruker faste inkluderings- og ekskluderingskriterier for tolkning av relevante studier. Det ble valgt 5 relevante studier. Diskusjon: Ingen av studiene benyttet samme operasjonalisering av emosjonell støtte som CLASS. Deltakerne i studiene belyser problemer knyttet til lite forståelse for deres vansker, lærere som merkelapper og kommer med negative bemerkninger, samt tilrettelegging som deltakerne belyste som upassende eller ikke adekvat til deres faglige potensial. Dette tolkes som negativ emosjonell støtte på lærerens sensitivitet, samt positivt klasseromsmiljø og at lærere kan mangle god kompetanse på dysleksi og hvordan den kan arte seg. Deltakere belyser positivt en relasjon med lærere som er forståelsesfulle, og viste en interesse i å hjelpe, samt tilpasse for deltakerne. Deltakerne belyser også lærere som oppmuntrer og er tålmodige til å være gode lærere. Her tolkes det til at lærerens sensitivitet var viktig i deltakernes positive opplevelser, sammen med klasseromsmiljø og en belysning med hensyn til elevens perspektiv. Lærere som ble belyst som positive hadde erfaringer eller kunnskaper om dysleksi og hvordan de kan tilrettelegge for individer med dysleksi. Vi må kunne kartlegge og forske på hva norske lærer vet om dysleksi og hvordan norske dyslektikere oppfatter lærere og deres relasjon og emosjonelle støtte, for å kunne skåne dyslektikere for risikofaktorer for internaliserte (psykiske plager og lav selvoppfatning) og eksternaliserte vansker (utagering). | nob |