Abstract
Samtidig som Russland og Tyrkia kjemper en indirekte kamp mot hverandre i Syrias borgerkrig, samarbeider landene på andre arenaer. I tillegg til at begge spiller nøkkelroller i det diplomatiske fredsarbeidet i Syria, er de tett forbundet gjennom handel og industrielle utbygginger på nasjonalt nivå. Denne masteroppgaven spør hvordan de to landene kan ha et så motsetningsfylt forhold og likevel samarbeide. Den empiriske analysen bygger på tekstbaserte data, hentet fra et mangfoldig utvalg av kilder. Disse inkluderer internasjonale avtaler, strategidokumenter fra myndigheter, samt medieoppslag. Teoretisk benytter oppgaven seg av innsikter fra realisme tradisjonen i studier av internasjonale relasjoner. Realismen antar at stater kjemper mot hverandre om innflytelse, og at de derfor har motstridende interesser. Imidlertid er samarbeid av rasjonelle hensyn mellom konkurrerende stater utbredt, noe som ikke gjør dem mindre tilbøyelige til konkurranse. Oppgaven viser hvilke interesser Russland forfølger i Syria og den arabiske verden for øvrig, samtidig som den viser hvilke interesser Tyrkia forfølger i de samme områdene. Det argumenteres for at til tross for at landene tilsynelatende har motstridende interesser i Midtøsten, har de gode grunner for å samarbeide og opprettholde et stat-til-stat samarbeide som er basert på realpolitiske interesser.