| dc.description.abstract | Bakgrunn for temaet: Psykisk helse er et viktig element i arbeidslivet, og den har endret seg mye gjennom årene. Gjennom årene har man sett på hvordan arbeidslivet har fått økt forståelse og aksept av ansattes psykiske tilstand og utfordringer. Tidligere var det vanskelig å ha en fast jobb hvis man hadde psykiske lidelser, mens gradvis har vi fått arbeidsmiljøloven, opptrappingsplanen og lignende. Det tar opp hvordan arbeidsplassen skal forebygge og hindre overbelastning. Samt hva slags plikter arbeidsplassen og ledere må forholde seg til. Det finnes dermed ulike måter som arbeidsplassen tilrettelegger for sine ansatte som har utviklet eller er i ferd med å utvikle psykiske lidelser. Jeg er dermed nysgjerrig på ressursene, tiltakene og måten dette gjøres på. På bakgrunn av dette har jeg valgt følgende problemstilling: Hvordan tilrettelegger ledere arbeidsforholdene for ansatte med psykiske helseutfordringer? For å finne svar på problemstillingen min har jeg disse forskningsspørsmålene: - Hvilke erfaringer har ledere med ansatte som har psykiske helseutfordringer? - Hvilke ressurser har ledere og organisasjoner for å tilrettelegge arbeidsoppgavene for ansatte med psykiske utfordringer? Metode: Jeg brukte empirisk studie ved å gjennomføre et kvalitativt intervju for å finne svar på oppgavens problemstilling. Jeg hadde seks informanter som var ansatt i ulike arbeidsplasser. Funn: De fleste arbeidsplasser har et samarbeid med flere helseinstitusjoner når det gjelder ansattes psykiske tilstand. I tilfeller hvor den ansattes tilstand forverres, og lederen ikke vet hva som kan gjøres, kontakter de for eksempel bedriftshelsetjenesten. I situasjoner hvor en ansatt utvikler psykiske lidelser eller når deres psykiske tilstand forverres er redusert arbeidstid en av flere muligheter. Det å ha redusert arbeidstid gir individet muligheten til å være på jobb i noen dager, og være hjemme de resterende dagene for å få en restitusjon. Det er ulikheter mellom arbeidsoppgavene når det gjelder tilrettelegging av arbeidsfri og hvordan dagene med arbeidsfri disponeres. Noen bedrifter tilbyr en ordning hvor ansatte som har arbeidsfri på grunn av psykiske lidelser kan jobbe for eksempel i Fontenehuset. Alt er som oftest bestemt i forhold til deres tilstand og i samarbeid med helsetjenestene. Hvis individet ikke er i stand til å være på jobb i det hele tatt er en av flere løsninger fulltidssykemelding. I den perioden følger lederen opp den ansatte, og holder de oppdatert. Samtalen skjer jevnlig, og de snakker blant annet om deres form og når de regner å være tilbake på jobb. Psykisk helse i arbeidsplassen har i de siste årene fått større plass i arbeidslivet. Gjennom dette er det flere arbeidsplasser som tilbyr lederne opplæringskurs som omhandler blant annet psykisk helse. Det varierer også mellom arbeidsplassene om det er noen bestemte ledere som skal delta eller alle typer ledelse på jobben. Funnene mine viser til at det er viktig å kunne ha slike opplæringskurs i arbeidslivet, for her møter man på mange ulike mennesker. Det å være en leder og ha litt forkunnskaper om ulike psykiske lidelser og hvordan dette kan påvirke arbeidsplassen kan være en fordel. Gjennom disse kursene lærer man blant annet om hvordan å ta samtale som omhandler ens trivsel, velvære og helse. Funnene mine viser videre til at teori og praksis er to ulike ting når det gjelder hvilket kjønn som er mest utsatt for ulike psykiske lidelser. Flere forskninger viser til at det er kvinner som er mest utsatt for lettere psykiske lidelser. Funnene mine viser videre til at flere faktorer spiller inn her. For det første handler det om hvilket kjønn som er mest ansatt i arbeidsplassen, for hvis det en bedrift hvor det er flere menn enn kvinner vil sannsynligheten for at det er menn som er mest utsatt være høy. For det andre kan det være skjulte tall hvor flere av ansatte ikke sier ifra til tross for at deres psykiske tilstand forverres over tid. Det er derfor vanskelig i mange tilfeller å si noe om hvilket kjønn som er mest utsatt i arbeidsplassene på grunn av disse faktorene. Konklusjon: Det er vanskelig i mange tilfeller å tilrettelegge for ansatte som har ulike psykiske helseutfordringer. Dette har bakgrunn i deres lidelser og noen ganger det faktumet at det ikke er noe tillitsforhold mellom leder og ansatt. Det er dermed viktig at lederen er åpen og er en god støttespiller, slik at ansatte ikke føler at de møter på en motstander som ikke vil akseptere eller prøve å forstå deres situasjon. Det viktigste er at ingen psykiske lidelser oppleves på samme måte av alle som rammes. Som en leder er det dermed viktig at de ikke setter merkelapp på den ansatte og sier at alle med samme lidelse møter på samme utfordring. | nob |