Fra dødelig synd til romantisk kjærlighet. En kvalitativ studie av seks skeive menns religiøse, seksuelle og moralske livsfortellinger i Tbilisi, Georgia.

Abstract

Denne masteroppgaven handler om skeive georgiske menns religiøse, seksuelle og moralske liv i Tbilisi, hovedstaden i Georgia. Studien spør hvordan skeive georgiske menn influeres av og forholder seg til den georgiskortodokse kirkens syn på og fordømmelse av likekjønnet seksualitet som en dødelig og umoralsk synd. Oppgaven er basert på kvalitative livsfortellingsintervjuer med seks georgiske menn mellom tjueen og trettien år som identifiserer seg som skeive. Fem av mennene har en kristenortodokse bakgrunn, en har vært katolsk kristen, men identifiserer seg i dag som protestant. De øvrige deltakerne har brutt med en kristenortodoks religiøs tilhørighet og definerte seg i dag som agnostiker og/eller ateist. Alle hadde vært aktive og hengivne religiøse i barndom og/eller tenårene. I intervjuet ba jeg dem om å fortelle historien om deres religiøse og seksuelle liv, erfaringer og refleksjoner, både fra tiden da de var religiøse og etter at de brøt med kirken. Med utgangspunkt i et teoretisk og analytisk blikk på moral som levd erfaring, har jeg analysert hvilke etiske strategier mennene iverksatte for å være moralske mennesker både før og etter kristenortodoks eller katolsk tro og tilhørighet. De kristenortodokse deltakernes liv som religiøse var preget av ambivalens mellom en forpliktelse overfor religiøse moraldiskurser som betegner likekjønnet seksualitet som en dødelig synd på den ene siden og skeive uregjerlige kropper som gjorde motstand mot kontroll og disiplinering på den andre. For noen førte denne ambivalensen til selvforståelser av å ha en moralsk defekt, og følelser av syndighet og selvhat. Andre levde komfortabelt med ambivalens ved å akseptere synd som en ufravikelig del av deres moralske liv og menneskelighet. Den katolske fant en overensstemmelse mellom det religiøse og seksuelle ved å skape sin egen protestantiske kjærlighetsmoral. Jeg argumenterer for at vi kanskje best kan forstå ambivalens som essensen i deltakernes kristenortodokse «skeive» religiøse liv. Dette er et perspektiv som gjør motstand mot skeiv religionsvitenskaps normative ambisjoner om å søke det koherente mellom skeiv og religiøs identitet. Oppgaven belyser ulike former for etisk taktikk for å konstruere en moralsk identitet som ikke-religiøs skeiv i en georgiskortodoks moralsk «normalitet» hvor også de som ikke har en religion anklages for å være umoralske subjekter. Jeg argumenterer for at det å velge bort religion ikke bare er en strategi for å løse et problematisk forhold mellom en religiøs og skeiv identitet, men også kan leses som et svar på og forpliktelse overfor andre moraldiskurser. Disse bærer i seg en egen moralsk logikk hvor religion konstrueres som den «umoralske Andre» som truer «autentiske» moralske skeive liv, mens den romantiske kjærligheten gir skeiv seksualitet en ny moralsk mening hvor ideen om likekjønnet seksualitet som synd blir både meningsløs og irrelevant.