Abstract
Vi er fem (2019) er den femte romanen skrevet av kunstner og forfatter Matias Faldbakken. Romanen handler om en leirklumps livssyklus og på overflaten fremstår hendelsene i boken som lettleste, dystopiske og tragiske. Stadige referanser til myter og en hovedkarakter som ikke er menneskelig, men laget av leire, bidrar til dypere meningslag i de stereotypiske og overflatiske fremstillingene av karakterene og miljøet. Med leirklumpens livssyklus som utgangspunkt argumenter jeg for at språklige vendinger og fortellerinstansen i Vi er fem spiller på myter, mystikk og affekt og at virkemidlene bidrar til en humoristisk lek med sjangere og en alvorlig tematikk. Dystopien og tragedien som skrives frem kan fordre et håp, på grunn av de språklige grepene og vendingene. Jeg viser hvordan utopi-sjangerens motpart dystopi gjør det mulig å finne det latterlige og morsomme i det som ser ut til å være den dypeste alvor, nemlig spørsmålet som overordnet kan forklare romanens prosjekt: Hva skjer hvis vi, bokstavelig og billedlig, graver i dypet av oss selv og våre omgivelser? Denne lesningen av Vi er fem baserer seg på Robin van den Akker, Alison Gibbons og Thimotheus Vermeulens studie av samtidskulturelle uttrykk, slik disse er presentert og samlet under begrepet Metamodernism. Spesielt tar jeg i bruk begrepene truthness (depthness), affekt og dybde, hentet fra boken Metamodernism: historicity, affect and depth after postmodernism (2017). Fordi metamodernisme kan forstås som en åpen teoretisk retning inkluderer jeg Ernst Blochs tanker om håp, frykt og skuffelse som en utvidelse av det affektive. Jeg bruker også Timothy Mortons tanker om vår epistemologiske oppfattelse av verden, for å skille romanens konseptuelle plan fra det mer konkrete handlingsplanet. I analysen av det utopiske og dystopiske lener jeg tolkningen mot Miguel Abensours utopi-deifinisjon. Vi er fem er en kompleks og innholdsrik roman med flere betydningslag. Den kan leses som en ikke-antroposentrisk historie og en tematisering av hva som skjer når mennesket blir dominert av naturen og sin egen teknologiske oppfinnelse. Mitt ønske med denne masteroppgaven er at den kan være et bidrag til Faldbakken-forskningen og at den kan brukes av kritikere, lærere og andre interesserte for å utvide måten man forstår dagens samtidslitteratur, og kanskje også annen kunst, på.