dc.contributor.author | Retterholt, Lars Tveit | |
dc.date.accessioned | 2021-09-22T22:04:37Z | |
dc.date.available | 2021-09-22T22:04:37Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier.citation | Retterholt, Lars Tveit. «Jeg liker matte. Ikke matte i seg selv, men det å løse oppgaver.». Master thesis, University of Oslo, 2021 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/10852/88347 | |
dc.description.abstract | Både norsk og internasjonal forskning viser at overgangen fra matematikkundervisning på videregående skole til universitet kan være krevende for studentene (Borge & Hole, 2017; Gueudet, 2008). Basert på en større undersøkelse gjennomført av Universitets- og Høgskolerådet i 2013, finner Rønning (2014) indikasjoner på at studenter som tar matematikk-krevende studier ikke føler seg godt nok forberedt på universitetsmatematikken. Både Rønning (2014) og Borge & Hole (2017) antyder at det matematiske språket kan være en av faktorene som gjør denne overgangen utfordrende for norske studenter.
Basert på blant annet disse studiene finner vi det interessant å utforske relasjonen mellom matematisk forståelse og matematisk språk nærmere, i overgangen mellom sekundær- og tertiær matematikkutdanning. Problemstillingen for denne studien lyder dermed som følger: «Hvordan opplever matematikkstudenter det matematiske språket i overgangen fra videregående skole til universitetet, og hvilken rolle spiller dette i studenters utvikling av relasjonsforståelse i matematikk?».
For å belyse problemstillingen gjennomførte vi en studie hvor vi intervjuet åtte studenter som tok emnet MAT1100 ved Universitetet i Oslo. Intervjuene ga oss innsikt i studentenes opplevelse av det matematiske språket gjennom denne overgangen, samt et innblikk i deres matematiske forståelse og tilnærming. Intervjuene ble analysert tematisk og abduktivt. Det kvalitative datamaterialet ble supplert med en analyse av eksamensresultater i MAT1100 for det samme årskullet som informantene våre studerte på.
Resultatene fra studien indikerer at det matematiske språket i denne overgangen oppleves som utfordrende for studentene. Mer inngående viser det seg at studentene finner språklige faktorer som presisjon, symbolspråk, generalisering og abstraksjon spesielt krevende. Vi finner også indikasjoner på en instrumentell tilnærming til faget og et rasjonale som i hovedsak baserer seg på et mål om gode resultater på eksamen. Eksamensresultatene tyder på at en av eksamensoppgavene var mer utfordrende for studentene enn de resterende. I denne oppgaven finner vi flere elementer knyttet til det matematiske språket, som vi finner igjen i de kvalitative intervjuene. Dette kan indikere at flere studenter ved kurset har lignende utfordringer med det matematiske språket. | nob |
dc.language.iso | nob | |
dc.subject | universitetsmatematikk | |
dc.subject | overgang | |
dc.subject | matematisk språk | |
dc.subject | matematisk symbolspråk | |
dc.subject | videregående skole | |
dc.subject | kalkulus | |
dc.subject | matematisk forståelse | |
dc.subject | Matematikk | |
dc.subject | universitet | |
dc.title | «Jeg liker matte. Ikke matte i seg selv, men det å løse oppgaver.» | nob |
dc.type | Master thesis | |
dc.type | Group thesis | |
dc.date.updated | 2021-09-23T22:01:06Z | |
dc.creator.author | Retterholt, Lars Tveit | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-90935 | |
dc.type.document | Masteroppgave | |
dc.type.document | Gruppeoppgave | |
dc.identifier.fulltext | Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/88347/1/Masteroppgave---En-kvalitativ-studie-av-f-rste-rsstudenters-opplevelse-av-overgangen-fra-matematikk-p--videreg-ende-skole-til-universitetsmatematikk---Lars-Retterholt---Brede-Martinussen.pdf | |