| dc.description.abstract | Bakgrunn: Denne besvarelsen er gjennomført som en litteraturstudie, og forsøker å belyse følgende problemstilling: «Hvordan kan pedagoger i barnehagen legge til rette for minoritetsspråklige barns vokabularutvikling i norsk som andrespråk?» Barnehagen er en svært viktig sosialiserings- og læringsarena. Barnehagens oppgaver innebærer å gjøre barna klare for skolestart samt gjøre de til gode samfunnsdeltakere senere i livet. For minoritetsspråklige barn vil barnehagen være spesielt viktig, da den ofte er deres primære arena for å høre og tilegne seg norsk språk. Et samfunn i stadig endring der andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen øker vil dermed ha en viktig oppgave i å støtte disse barnas utvikling. Flere aspekter av deres språkutvikling vil være betydelig for videre læring og utvikling, og spesielt deres vokabularutvikling ser ut til å ha stor påvirkning på deres ferdigheter i senere skolegang. Rammeplanen for barnehagen vektlegger i flere av sine kapitler føringer for arbeid med minoritetsspråklige barns vokabularutvikling, og belyser samtidig viktigheten av å jobbe målrettet med minoritetsspråkliges utvikling. Besvarelsen tar utgangspunkt i sosiokulturell teori for utvikling, der barnet vil utvikle seg i rammer av den konteksten det er i, og de mulighetene for samspill og interaksjon som finnes i miljøet rundt. Vokabularutviklingen er en svært kompleks prosess, og det er mange faktorer ved vokabularet som spiller inn på vanskelighetsgraden av å tilegne seg vokabular. Det argumenteres derfor for at pedagogene som jobber i barnehagen burde ha god kunnskap om både tospråklighet og vokabularutvikling, for å best mulig legge til rette for deres utvikling. Metode: Besvarelsen er gjennomført som en litteraturstudie. Gjennom et strukturert litteratursøk forsøkes det å komme frem til teori og forskning som kan belyse oppgavens problemstilling. Fem studier er valgt ut, og disse knyttes opp mot teori for å beskrive metoder og implikasjoner for barnehagens arbeid med vokabularutvikling hos minoritetsspråklige barn. Resultater: En analyse og drøfting av de utvalgte artiklene utgjør denne besvarelsens resultater. En sammenstilling av artiklene viser at tre av dem har høytlesing i små grupper som aktivitet og de resterende har henholdsvis kontekst for barnas ordlæring, og bruk av media og barns motivasjon for vokabularøkende aktiviteter. Diskusjon: Det drøftes hvordan pedagogen i barnehagen burde benytte både formelle og uformelle læringssituasjoner, da vokabularutvikling kan skje både tilsiktet og utilsiktet, og fordi barna i norsk barnehage i stor grad deltar i barnestyrt aktivitet og fri lek. Videre trekkes det frem hvordan eksponering for ord kan styrke barnas vokabular enten eksplisitt ved ordgjennomgang, eller implisitt ved at pedagogene er gode modeller for ordbruk. Det drøftes også hvilket ansvar barnehagen har for å skape gode betingelser for ordlæring, gjennom å skape god kontekst rundt nye ord, eller ved å bygge på barnas motivasjon som en plattform for ordlæring. Til sist drøftes det hvordan interaktive tiltak som utvidet samtale, høytlesning eller støtte til samhandling ser ut til å være gode metoder for å styrke de minoritetsspråklige barnas vokabularutvikling. Tiltakene er drøftet i lys av sosiokulturell teori, der barnets kulturelle og sosiale omgivelser er i et komplekst samspill med barnet og deres forutsetninger, og slik har stor innvirkning på deres utvikling. Begrensninger: Det er i denne besvarelsen vært nødvendig å ta flere avgrensninger grunnet besvarelsens omfang. Oppgavens metode har noen begrensninger som kan påvirke resultatene. De utvalgte artiklene gir kun eksempler på en liten andel forskning på et stort fagfelt, og er på ingen måte utfyllende. Videre er valg i prosessen tatt av forfatter, og det vil slik sett være utfordrende å stille seg helt objektiv til funn og tolking, da forkunnskaper og egen forståelse vil påvirke resultatene som kommer av prosessen. Det er allikevel forsøkt å besvare problemstillingen så godt som mulig, og en drøfting av oppgavens implikasjoner for pedagogisk praksis vil kunne gi føringer med påfølgende effekt på minoritetsspråklige barns vokabularutvikling på norsk. | nob |