Kompetanseheving av barnehageansatte: Om det bare fantes en enkel oppskrift - Egenskaper ved kompetansehevingsprogrammer rettet mot å heve den språklige kvaliteten i barnehagen

Abstract

Bakgrunn: Med stadig flere barn i barnehagen har det blitt et større fokus på kunnskap om hvilken betydning barns erfaringer fra tiden i barnehagen har på deres læring og utvikling. Norsk barnehageforskning viser et behov for mer kunnskap om hvordan barnehageansatte kan støtte barns utvikling av språklige ferdigheter gjennom hverdagslige aktiviteter og rutiner. Denne narrative litteraturstudien undersøker egenskaper ved kompetansehevingsprogrammers gjennomføring og faglige innhold samt betydning for praksis og barns språklige utvikling. Metode: Det ble gjennomført litteratursøk i fire databaser etter eksperimentelle studier som gjennomførte kompetanseheving av barnehageansatte som arbeider med barn, i alderen tre til seks år, med fokus på språklig samspillskvalitet. 439 studier ble identifisert hvorav 13 studier ble inkludert etter konkrete kriterier for eksklusjon og inklusjon. Samtlige inkluderte studier er randomiserte kontrollerte studier med eksperimentelt design og bruk av intervensjon- og kontrollgruppe(r), gjennomført i USA og Canada. Informasjon og data om kompetansehevingens gjennomføring samt det faglige innholdet baserer seg på hvordan inkluderte studier implementerte åtte forskjellige kompetansehevingsprogrammer. Resultater: En tematisk gjennomgang av inkluderte studier ga indikasjoner på at kompetansehevingen stort sett ble gitt gjennom kursing og veiledning med tilbakemelding. Det ble også funnet stor variasjon i kursingens varighet og intensitet, samt antall timer med veiledning. Kursingen ble oftest gjennomført som interaktive workshop med mulighet for faglig diskusjon og rollespill. Veiledningen var enten nettbasert eller i barnehagen basert på observasjon og tilbakemeldinger på hva som var bra samt punkter til forbedring. Det faglige innholdet inkluderte tema som fonologisk bevissthet, alfabet- og bokstavkunnskap, kunnskap om skriftlige uttrykksformer, vokabular, muntlig språk, samtalestrategier og tidlig skriving. De aller fleste kompetansehevingsprogrammene var innom flere av disse temaene. Kompetanseheving av barnehageansatte bidro til å øke barnehagelærernes bruk av mer dekontekstualisert prat under boklesing og en betraktelig økning i henvisninger til skriftlige uttrykksformer under formingsoppgave samt barns responser på barnehagelærernes utsagn. I tillegg økte skåren på det språklige miljøet på avdelingen samt barnehagelærers støtte til læring og utvikling gjennom kompetanseheving over et eller flere barnehageår. Inkluderte studier gir indikasjoner på at kompetanseheving hadde størst effekt på barns utvikling av fonologiske bevissthet og reseptive vokabular i løpet av barnehageåret. Konklusjon: Det ligger et potensiale i kompetansehevingens betydning for språklige samspillskvaliteter i barnehagen samt barns språklige ferdigheter som følge av at barnehage-ansatte deltar i kompetansehevingsprogrammer. I tillegg fremkommer det et behov for mer forskning på viktige komponenter i veiledningen som en del av kompetansehevingens gjennomføring samt kompetansehevingens langtidseffekter.