Abstract
Bakgrunn: Det blir stadig stilt økende krav til tjenester rettet mot psykisk helse. Forskere har i nyere tid rettet oppmerksomheten mot korte intervensjoner ved behandling av psykiske vansker og lidelser, samt betydningen av en transdiagnostisk tilnærming. Intervensjoner som både er korte og transdiagnostiske kan potensielt bringe med seg store fordeler i behandling og forebygging av psykiske lidelser. Sameksistens mellom ulike psykiske lidelser utfordrer tradisjonelle diagnosesystemer og forskere har i nyere tid foreslått at det eksisterer en underliggende faktor som summerer individers tilbøyelighet til å utvikle enhver form for psykopatologi, kalt p-faktoren. Flere studier viser til en sammenheng mellom emosjonsregulering og psykopatologi, og emosjonsregulering har blitt foreslått som en potensiell kandidat for p. Rasjonale for denne oppgaven er dermed å undersøke om korte intervensjoner har bedre effekt på emosjons(dys)regulering enn kontrollbetingelser generelt. Metode: Det ble foretatt et systematisk søk etter randomiserte kontrollerte studier og/eller kvasi-randomiserte studier. For å bli funnet relevante, måtte studiene være rettet mot emosjonell (dys)regulering eller måle symptomer på emosjonell (dys)regulering. Utvalget måtte bestå av barn og unge mellom 5-23 år og intervensjonsbetingelsene måtte ikke overstige ti sesjoner. Kontrollgrupper ble brukt som sammenligningsgrunnlag. En Risk of Bias-vurdering ble gjort av inkluderte studier. Grunnet heterogenitet i studiene og måleinstrumenter, samt mangelfull rapportering, er funnene i denne systematiske oversikten presentert i en narrativ syntese. Studiene ble inndelt i undergrupper og resultater ble fremstilt på bakgrunn av alder og klinisk/ikke klinisk utvalg. Oppgaven vil kun basere seg på mål rettet mot emosjonsregulering og/eller mindfulness. Resultater: 39 studier oppfylte inklusjonskriteriene, der 21 studier er inkludert i denne systematiske oversikten på bakgrunn av mangelfull rapportering. Resultatene viser til mål mellom liten til stor effekt i de inkluderte studiene, der 16 av 21 studier har oppgitt medium og stor effekt. Det kan ikke konkluderes med om alder og klinisk status påvirker grad av effekt basert på resultatene i denne oppgaven, da det gjennomgående ble rapportert positive effektmål på tvers av alder og klinisk status. Konklusjon: Hovedfunnene i samtlige studier viser til at intervensjonsbetingelsene har hatt en positiv effekt sammenlignet med kontrollbetingelser, uavhengig av alder og klinisk/ikke klinisk utvalg. Videre indikerer dette at det å fokusere på regulering av emosjoner som en måte å forebygge og behandle psykiske vansker eller lidelser kan ha en positiv effekt. Resultatene må dog tolkes med forsiktighet på bakgrunn av usikker grad av bias i flere av studiene. Resultatene støtter derimot opp om funn fra tidligere studier, der emosjonsregulering har vist en positiv effekt. Det trengs riktignok mer forskning på effekten av korte, transdiagnostiske intervensjoner og funn fra denne oppgaven viser at slike intervensjoner rettet mot emosjonsregulering har et potensiale som er verdt å forske videre på.