Emosjoner og kontroversielle spørsmål i klasserommet

Abstract

Emosjoner har i undervisningssammenheng lenge blitt sett på som noe som burde kontrolleres, og har dermed ikke vært ansett som et tema som krever eller fortjener oppmerksomhet fra forskere. I løpet av de tre siste tiårene har emosjoner imidlertid fått økende akademisk oppmerksomhet. Parallelt med denne utviklingen har undervisning om kontroversielle spørsmål i økende grad blitt fremmet som et ledd i elevers demokratiske utdanning. Kontroversielle spørsmåls evne til å vekke sterke følelser, både i og utenfor klasserommet, blir imidlertid beskrevet som det største hinderet mot å ta opp slike tema i undervisningen. I denne masteroppgaven undersøkes følgende problemstilling: Hvordan forholder et utvalg VGS-lærere seg til emosjoner i klasseromsdiskusjoner som omhandler kontroversielle spørsmål? Studien bygger i hovedsak på to demokratiteoretiske perspektiver, deliberativ demokratiteori og agonistisk pluralisme, samt pedagogiske implementeringer av disse teoriene. Datagrunnlaget for undersøkelsen er tre semistrukturerte gruppeintervjuer, med totalt sju lærere, fra tre ulike videregående skoler. Gjennom en tematisk analyse av datamaterialet vises det til seks hovedfunn: (1) Emosjoner anses av lærerne som viktige for å tilføre diskusjoner engasjement og liv. (2) Følelsen av trygghet i klasserommet anses som viktig av lærerne, men trygghetsfølelsen skal bunne i at det er akseptert å ytre både kontroversielle og ukontroversielle meninger i diskusjoner. (3) Lærerne er samstemte på at de ikke må få berøringsangst for bestemte temaer. (4) I diskusjoner legger lærerne spesielt vekt på kritiske, rasjonelle og argumentative ferdigheter. (5) Det eksisterer emosjonelle regler i diskusjoner som skal bidra til at elevene skiller mellom person og sak, og følelser og fornuft. (6) Noen lærere opplever at elevene ikke alltid følger de nevnte emosjonelle reglene. Lærernes forsøk på å trekke dialogen mot det opplevde idealet, som er preget av rasjonelle og argumentative prinsipper, blir møtt med motstand fra elevene, spesielt i møte med kontroversielle spørsmål som oppleves personlig for elevene. Studien konkluderer med at hvis lærere ønsker å endre den etablerte diskusjonskulturen i en mindre undertrykkende og mer empatisk og demokratisk retning, må de utvikle sin egen og elevers bevissthet omkring emosjonelle regler i klasserom, og komme forbi en forståelse av følelser og fornuft som dikotomiske motsetninger.