| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål Nasjonale og internasjonale omfangsstudier viser til at en betydelig andel av barn og unge utsettes for vold og overgrep i nære relasjoner, hvor dette ikke bare er et problem på landsbasis, men et verdensproblem (Mossige et al., 2007; Thoresen & Hjemdal, 2014; Finkelhor et al., 2015; Mossige & Stefansen, 2016; Hafstad & Augusti, 2019). Det har i nyere tid vokst frem en ny forståelse av barn, både som sårbare individer med behov for kjærlighet, trygghet og beskyttelse, men også som aktive aktører i eget liv med rett til å bli sett og hørt (Gamst, 2011; Øverlien, 2015; Skjørten et al., 2016). Skolen vil være en arena hvor lærere har en unik mulighet til å se hver enkelt elev, samt følge de unges liv gjennom deres trivsel sosialt, faglige prestasjoner og utvikling (Øverlien, 2015; Raundalen & Schultz, 2016). Dette vil gjøre at de spiller en stor og ikke minst viktig rolle for utsatte elever både hva gjelder å forebygge, avdekke og tilrettelegge. Det å utsettes for vold og overgrep i nære relasjoner er blitt satt mer søkelys på i nyere tid, hvor samfunnet stadig stiller større forventninger til skolen som en viktig arena. Dette gjelder både når det kommer til å samtale med elevene rundt vold og overgrep, samt undervise barn i kunnskap rundt fenomenet slik at de får en forståelse av at dette er galt. Videre stilles det krav om at skolen og lærere jobber med å utarbeide gode tiltak for å oppdage og avdekke slike forhold, samt tilrettelegge for en god skolehverdag, både sosialt og faglig. (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2013). Formålet med studien er å se på hvilke følger vi kan forvente at effekter av vold og overgrep kan få i skolesituasjonen, samt se på den viktige rollen lærere kan ha for utsatte elever og komme med forslag til tiltak som bør tas i bruk i utarbeidingen av det forebyggende, avdekkende og tilretteleggende arbeidet i skolen. Metode Med bakgrunn i oppgavens tema, formål og problemstilling ble en narrativ litteraturstudie vurdert som hensiktsmessig og best egnet. Her har jeg gjort omfattende søk i flere databaser for å komme frem til mine funn. Hensikten med å ta i bruk narrativ litteraturstudie i min oppgave er å systematisk gå gjennom relevant litteratur innenfor mitt tema, slik at min problemstilling blir besvart. Ved å sammenligne funn både nasjonalt og internasjonalt har jeg kommet frem til de funnene som videre vil bli fremlagt i oppgaven. Ut fra den litteraturen jeg har funnet har jeg forsøkt å si noe om hva slags utfordringer skolen møter på dette feltet og hvordan lærere kan arbeide med disse. Resultater og konklusjoner Forskningen har fremdeles en lang vei å gå i arbeidet med å hjelpe barn og unge som utsettes for vold og overgrep. Det er fremdeles mye å ta tak i for at lærere kan bli bedre i arbeidet med å forebygge, avdekke og tilrettelegge for utsatte og sårbare elever. Deriblant er det viktig som lærer å tilrettelegge for at samtalen skal finne sted (Øverlien, 2015). Dette vil foregå gjennom å bygge opp en trygg tilknytning og tillit mellom lærer og elev, som igjen vil skape rom for en god relasjon. Lærere må ikke unngå samtalen, eller ugyldiggjøre fenomenet ovenfor barnet (Gamst, 2011; Hertz, 2011; Nordahl, 2012). I kommunikasjonen kan det være lurt å bruke ulike kommunikasjonsmetoder som gir elevene rom til å føle på at de er aktører i eget liv, hvor deres egen historie er den beste og sikreste kilden (Skjørten et al., 2016). Elevene må få følelsen av at lærerne er åpne og ærlig med dem, både før, imens og etter samtalen finner sted. Forskning viser at det å gi barna kunnskap i at vold og overgrep ikke er lov, kan være med på å avverge mulige vonde hendelser i fremtiden (Øverlien, 2015; Barneombudet, 2018; Moen et al., 2018). Lærere må også besitte kunnskap selv, hvor de på den måten er sitt ansvar bevisst og er trygge i å handle slik at barna får den nødvendige hjelpen de trenger (Øverlien & Moen, 2016). Gjennom ivaretakelse av elevene sosialt og faglig kan dette hjelpe de til å bedre takle livet videre, samt til å ikke utsettes for nye overgrep (Nordahl, 2010; Ogden, 2015). | nob |