Flerspråklige lesestrategier: Arbeid med oversatte tekster i samfunnsfagundervisning for ungdommer med kort botid

Abstract

Undersøkelser viser at flerspråklige elever har større leseutfordringer enn majoritetselever, spesielt i samfunnsfagundervisning (Hvistendahl & Roe, 2004; Kulbrandstad, 1996). Flerspråklighet i samfunnsfagundervisning er lite forsket på, og enda mindre på flerspråklige elevers lesing i samfunnsfaget. I denne studien undersøker jeg hvordan flerspråklige elever arbeider med og forstår et samfunnsfaglig tekstutdrag på norsk og oversatt til førstespråket sitt, og hvordan de opplever å arbeide med flerspråklige lesestrategier. Utvalget består av fire flerspråklige elever mellom 17–22 år, fra Somalia, Syria, Pakistan og Eritrea. Skolen elevene går på har stort språklig og kulturelt mangfold, og de følger modulstrukturerte læreplaner fra Kompetanse Norge. Elevene deltok i individuelle semistrukturerte intervjuer basert på forskergenererte dataaktiviteter (Laursen, 2019), nærmere bestemt utfylling av et språkportrett (Busch, 2016) og en leseaktivitet med et tekstutdrag på norsk og deres førstespråk. Intervjuene, språkportrettene og tekstutdragene utgjør undersøkelsens datamateriale. Elevenes språkportretter viser ulikheter i deres språklige repertoarer og opplevelse av å være flerspråklige. Elevene har ulik kjennskap til å bruke førstespråket sitt, noe som kan påvirkes av tidligere skolegang og språkenes status. Et annet sentralt funn er at elevene benytter ulike flerspråklige strategier i møte med tekstutdragene. Tre deltakere opplevde faginnholdet som mer tilgjengelig etter å ha lest tekstutdraget på førstespråket. To elever vekslet tydelig mellom tekstene for å skape mening, og benyttet dermed transspråking som strategi (Canagarajah, 2013). Også andre måter å benytte flerspråklighet i undervisning kommer frem, blant annet oversettelsesprogrammer og muntlighet. Deltakerne var opptatt av norsk som målspråk, men var positive til å bruke flerspråklighet i samfunnsfagundervisningen. Et siste viktig funn er at elevenes kulturelle erfaringer kan benyttes for å tilegne seg ny kunnskap (Gay, 2000). Tekstutdraget elevene leste omhandler politisk uro, krig, og fattigdom, som trolig flere av dem har erfaringer med, men det bare én trakk dette frem uoppfordret i intervjuet. Funnene fra undersøkelsen har implikasjoner for samfunnsfagundervisningen ved at elevene bringer med seg språklige og kulturelle kunnskaper til klasserommet som kan bygges videre på i lesing i samfunnsfag for å øke deres faglige forståelse. For at dette skal være mulig er det sentralt at lærerne legger til rette for strategisk bruk av flerspråklighet i undervisningen, og at elevenes kulturelle referanserammer kan utgjøre et kulturelt stillas som kan bidra til ny kunnskap for hele klassen.

Multilingual students have more difficulties than students with majority language resources in reading social science texts (Hvistendahl & Roe, 2004; Kulbrandstad, 1996), A research gap exists regarding multilingualism in social sciences, especially multilingual students’ reading in social science. In this study, I investigate how multilingual students work with and understand a social science text excerpt in Norwegian and translated to their first language. I also investigate how they experience a multilingual reading strategy using translated texts. The study participants were four multilingual students (aged 17–22) from Somalia, Syria, Pakistan and Eritrea. Their school had great linguistic and cultural diversity and followed module-structured curricula by Skills Norway. The students participated in individual semi-structured interviews based on two artefacts, a language portrait (Busch, 2016) and a reading activity with an excerpt in Norwegian and one in their first language. The interviews, language portraits and text excerpts form the basis of the study’s data material. The analysis of the students’ language portraits shows differences in their linguistic repertoires and experiences of being multilingual. Differences in their competencies in their first language are connected to prior schooling, and status of different languages. Additionally, the students used different multilingual strategies to understand the text excerpts. Some expressed that the subject content was more accessible after reading the translated excerpt, and some used the translingual strategy of shuttling between the two excerpts to make meaning (Canagarajah, 2013). Some students found having the whole text translated useful, while others wanted one-word translations or audio versions in their first language. All students were concerned with Norwegian as the target language, but they had positive attitudes towards using multilingualism in social science instruction. Another important finding is that the students used their cultural experiences to gain knowledge (Gay, 2000) and to explore their multilingual identities. The text excerpt concerned political unrest, war and poverty, a subject the participants may have experienced, but only one student talked about it unasked in the interview. The findings in this study have implications for social science instruction. Students have different linguistic and cultural knowledge that can be built on during instruction to increase their understanding of social science texts. Teachers should facilitate strategic use of students’ multilingualism and use students’ cultural references as a ‘cultural scaffolding’ that can contribute to new knowledge for all students.