Demokratisk medborgerskap. - Om et utvalg flerkulturelle elevers syn på demokrati, identitet, tilhørighet og deltakelse.

Abstract

Skolen generelt, og samfunnsfagene spesielt, har et viktig demokratimandat. Barn og unge skal gis kunnskap og erfaringer som bidrar til at de blir demokratiske medborgere. I denne oppgaven benytter jeg kvalitative intervjuer for å besvare følgende problemstilling: Hvordan beskriver et utvalg flerkulturelle ungdommer sin forståelse av demokrati og opplevelse av medborgerskap? Demokrati og medborgerskap er omstridte begreper. Studien bygger derfor på et mangfold av demokratiteorier, og tar utgangspunkt i Stokkes (2017) fire dimensjoner ved medborgerskap som suppleres med teorier knyttet til identitet, tilhørighet og deltakelse. Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign, og søker å bidra til en dybdeforståelse av fenomenene som undersøkes. Jeg har intervjuet seks informanter med flerkulturell bakgrunn. Alle er fra det sentrale Østlandsområdet. Et hovedfunn er at elevenes beskrivelser av demokrati i stor grad kan knyttes til liberale demokratiteorier. Det synes som at vektleggingen av valgdeltakelse, bidrar til en svekket tro på at informantene kan påvirke samfunnet fordi de ikke har stemmerett. Informantenes beskrivelser tyder på at kontakt med opprinnelseslandet ikke påvirker tilhørighet eller deltakelse i det norske samfunnet. Det er heller ubehagelige opplevelser rettet mot deres hudfarge og bakgrunn som representerer en trussel mot tilhørighet, og i enkelte tilfeller også deltakelse. Det synes også som at informantene har en høy terskel for å omtale egne opplevelser som rasisme, og rasisme beskrives i liten grad som et strukturelt samfunnsproblem. Flere av informantene sier de er takknemlige for å bo i Norge. Og Norge beskrives som en særlig demokratisk i kontrast til familiens opprinnelsesland. Det kan synes som det er en sammenheng mellom en takknemlighetsfølelse, og en lojalitet til eksisterende verdier og samfunnsstrukturer. Informantene beskriver en politisk interesse, men ikke en politisk deltakelse. En mulig forklaring på dette er at kunnskap stilles opp som en betingelse for deltakelse i demokratiet.