Elevers opplevelse av egen deltakelse i samfunnskunnskapsundervisningen

Abstract

Å utdanne elever til demokratiske medborgere er en av skolens viktigste oppgaver. I dette står deltakelse sentralt – både i utdanningsprosessen og i utøvelsen av medborgerskapet. Hvilke erfaringer elever har med deltakelse og hvordan de opplever egen deltakelse på skolen og i samfunnskunnskapsundervisningen, er betydningsfullt for deres evne og vilje til å utvikle og utøve eget aktive medborgerskap. Samtidig har det verdi i deres hverdag her og nå. I denne oppgaven står det deliberative demokrati-perspektivet, samt læring gjennom demokratisk deltakelse sentralt. Oppgavens problemstilling er: Hvordan legges det til rette for elevers deltakelse i samfunnskunnskap? For å besvare problemstillingen er det gjennomført intervjuer med seks elever. Datamaterialet analyseres i lys av relevant teori og tidligere forskning. I denne oppgaven har jeg valgt å fokusere på skillet mellom symbolsk og reell deltakelse, sammenhengen mellom mestringstro og fremtidig samfunnsdeltakelse, Habermas’ (1995) deliberative demokrati, Westheimer og Kahnes (2004) idealtyper av borgere, medborgerskapets dimensjoner og Freires (2005) frigjørende pedagogikk. I denne oppgaven finner jeg at elevene i hovedsak opplever symbolsk deltakelse i undervisningen. Videre fremstår deltakelse, demokrati og medborgerskap som separate kategorier i flertallet av elevenes bevissthet. Basert på studiens funn argumenteres det for et behov for en sterkere vektlegging av reell elevdeltakelse i samfunnskunnskapsundervisningen spesielt og i skolen generelt. Dette er av betydning for elevenes tro på og bevissthet om egen påvirkningskraft og for utviklingen av deres aktive medborgerskap. Det argumenteres også for et behov om å knytte deltakelse, demokrati og medborgerskap både tettere sammen og nærmere elevenes egne hverdag, slik at de får se egen deltakelse som verdifullt både i eget liv og i det demokratiske samfunnet.