Livsmestring og psykisk helse i samfunnskunnskap. En kvalitativ studie av samfunnsfaglæreres opplevelser av arbeid med livsmestring for å fremme psykisk helse

Abstract

Høsten 2020 ble det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring implementert som en del av den nye læreplanen, og med bakgrunn i dette temaet skal elever i skolen nå bli i stand til å mestre livet, og ta gode livsvalg for fremtiden. En av hovedargumentene for en slik tematikk i skolen har vært at det i de siste tiårene har blitt rapportert om stadig økte psykiske helseplager blant norsk ungdom. På bakgrunn av dette har jeg i denne masteroppgaven ønsket å undersøke hvordan arbeid med livsmestring kan bidra til fremme elevers psykiske helse. Dette har jeg gjort gjennom et lærerperspektiv, hvor formålet har vært å undersøke samfunnsfaglæreres opplevelse av arbeid med livsmestring og psykisk helse. Studien tar utgangspunkt i seks samfunnsfaglæreres opplevelser av, og erfaringer med arbeid med livsmestring i samfunnskunnskap. Datamaterialet ble hentet inn gjennom individuelle semistrukturerte intervjuer i løpet av høsten 2020, og sammen bidrar disse intervjuene til å belyse min problemstilling for oppgaven som er: Hvordan opplever lærere at arbeid med livsmestring i samfunnskunnskap kan bidra til å fremme elevers psykiske helse? Empirien som er hentet inn er videre analysert og tolket i lys av teoretiske perspektiver innen pedagogikk, samfunnsfagdidaktikk og sosiologi, samt tidligere forskning. Det finnes lite teori og tidligere forskning som er direkte knyttet til livsmestring og psykisk helse i samfunnskunnskap, og derfor er det teoretiske rammeverket satt sammen av bidrag fra ulike fagfelt. Empirien fra studien viser at lærerne opplever livsmestring som et uklart begrep, og at det er ulike syn på hva slags undervisning som gir grunnlag for livsmestring blant elever. Videre viser mine funn at livsmestring i stor grad ser ut til å være individorientert, og knyttet til at elever skal takle strukturelle utfordringer i en prestasjons- og målorientert skole. Dette, i tillegg til at lærerne opplever manglende rammevilkår for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, kan ha konsekvenser for arbeidet som foregår med psykisk helse i klasserommet. Avslutningsvis viser datamaterialet at lærerne opplever at de mangler formell kompetanse innen psykisk helsearbeid, men at de likevel bruker alternativ kompetanse og egne erfaringer for å støtte opp under god psykisk helse blant elever.