Å utdanne til deltagelse: En kvantitativ undersøkelse av sammenhengen mellom norske niendeklassingers politiske mestringstro og et åpent klasseromsklima

Abstract

Politisk deltagelse sees på som et demokratisk ideal, og utdanning for demokratisk deltagelse er et viktig formål i samfunnsfag. Flere studier har pekt på politisk mestringstro som en viktig forutsetning for fremtidig deltagelse, og det er derfor viktig å forstå hvordan man styrker elevers politiske mestringstroen til norske elever. I denne masteroppgaven undersøker jeg problem- stillingen: Hva er sammenhengen mellom et åpent klasseromsklima og politisk mestringstro hos niendeklassinger i Norge? Jeg bruker Albert Banduras sosial-kognitive teori som et teoretisk rammeverk for oppgaven. Fra dette rammeverket fokuserer jeg særlig på begrepet mestringstro. For å svare på problemstillingen benytter jeg meg av et kvantitativt forsknings- design. Jeg bruker data fra den norske delen av ICCS-undersøkelsen fra 2016. Den avhengige variabelen for oppgaven er politisk mestringstro og den uavhengige variabelen er åpent klasseromsklima. Jeg har inkludert tre kategorier med kontrollvariabler: «bakgrunnsvariabler» (kjønn, foreldres høyeste oppnådde utdanningsnivå og innvandrerbakgrunn), «kunnskaps- variabler» (demokratiundervisning og resultater fra kunnskapstesten) og «erfaringsvariabler» (politisk diskusjon, organisasjonserfaring og politisk interesse). Dataene blir analysert i fem ulike regresjonsanalyser hvor jeg ser på sammenhengen mellom politisk mestringstro og åpent klasseromsklima. Analysene mine viser at det er en svak positiv sammenheng mellom elevenes politiske mestringstro og et åpent klasseromsklima, og at denne sammenhengen medieres av andre variabler. Det er spesielt elevenes erfaringer med politisk aktivitet, målt i form av elevenes politiske diskusjoner, organisasjonserfaring og politiske interesse, som har en sterk sammenheng med deres politiske mestringstro. Elevenes demokratikunnskap har også en positiv sammenheng med deres politiske mestringstro. Funnene fra studien min antyder at man i samfunnsfagundervisningen bør vektlegge elevaktive undervisningsformer som gir elevene erfaring med å øve på sentrale ferdigheter og oppgaver de vil møte senere i livet som demo- kratiske medborgere.