Ytringsfriheten og dens grenser: Ytringsansvar, empati og deltakelse hos unge medborgere

Abstract

Ytringsfriheten er en avgjørende forutsetning for et åpent og demokratisk samfunn. Debatter om ytringsfrihetens kår, grenser og utfordringer pågår imidlertid i hele verden, også her hjemme. Kvantitative studier og media etterlater et inntrykk av at unge har et svært restriktivt syn på ytringsfriheten. Vi vet imidlertid mindre om hva som eventuelt er årsakene til dette. Det finnes videre flere studier som tar for seg hvorfor unge ikke ytrer seg, men lite om hva som gjør at noen velger å bruke stemmen sin. I denne masteroppgaven vil jeg derfor undersøke følgende problemstilling: Hvordan forstår og opplever et utvalg organisasjonspolitisk engasjert ungdom på videregående trinn ytringsfriheten og hvordan trekker de grenser for denne? Gjennom seks kvalitative dybdeintervjuer finner jeg at elevene forstår ytringsfriheten som en rettighet, men først og fremst som et moralsk kompass. Ytringsfriheten omtales som en viktig forutsetning for eget engasjement, for demokratiet og for personlig frihet. Hensikten med ytringsfrihet knyttes i stor grad til vern av minoriteter og dette er videre viktig for hvordan de trekker grenser for den. Samtlige argumenterer for at ytringsfriheten må balanseres opp mot andre hensyn, og de argumenterer pliktetisk og konsekvensetisk for hvilke moralske hensyn en bør følge når en ytrer seg. Flere av elevene velger å ytre seg fordi de føler en plikt til å stå opp for andre og for å belyse ulike perspektiver. Flere i utvalget har opplevd situasjoner hvor deres legitimitet som deltakere er blitt forsøkt fratatt dem, og et funn i denne sammenheng er at de har ulike strategier som bidrar til at de likevel velger å bruke stemmen sin. En forutsetning for disse elevenes deltakelse er at samtlige tilhører minst ett trygt fellesskap hvor de får praktiske erfaringer med ytringsfriheten. Elevene er empatiske og nysgjerrige i sin tilnærming til sine medmennesker og ønsker å se ting fra andres perspektiv. Samtlige anser uenighet som noe positivt, men ønsker noen normer for samhandling, som sikrer at alle føler seg trygt ivaretatt og inkludert i klasserommet – og i demokratiet.