En flerspråklig og kultursensitiv tilnærming til arbeid med begrepsforståelse i samfunnsfag

Abstract

Denne masteroppgaven handler om flerspråklige og kultursensitive tilnærminger til arbeid med begrepsforståelse i samfunnsfag blant nyankomne elever. Som følge av globalisering og flyktningkriser har vi fått en økende andel flerspråklige klasserom med elever som har norsk som sitt andrespråk. Det er blitt gjort svært lite forskning på mottaksklasser i Norge, og enda mindre innenfor samfunnsfagundervisningen. Derfor har denne studien undersøkt hvordan én samfunnsfaglærer og et utvalg av nyankomne elever bruker og reflekterer rundt flerspråklighet som en ressurs i arbeid med begrepsforståelse. Studien har et kvalitativt forskningsdesign, og består av et undervisningsopplegg med forskergenererte aktiviteter, et semi-strukturert intervju av læreren og til slutt et fokusgruppeintervju med utvalgte elever. Den tematiske analysen viser tre hovedfunn. Det første hovedfunnet viser til det blir brukt ulike teknologiske og menneskelige ressurser i det flerspråklige klasserommet i arbeid med begrepsforståelse. Disse ressursene består av digitale verktøy, som er hovedsakelig digitale ordbøker og oversettere, men også digitale ressurser som kan bidra til varierte fremstillinger av lærestoffet. I denne sammenhengen legges stor vekt på visuelle hjelpemidler og ulike modaliteter i klasserommet. Her trekkes det også frem bruken av morsmål som støtte i samarbeid med andre, der noen elever ønsker å jobbe sammen slik at de kan oversette for hverandre i arbeid med begreper (Collins & Cioè-Peña, 2016; Canagarajah, 2013). Det andre hovedfunnet er knyttet til ulike forestillinger om å lære norsk i det aktuelle klasserommet, hvor det viser seg at forestillingene påvirker læringen som skjer i klasserommet, og dermed forutsetningene for arbeid med begrepsforståelse. Her kommer det frem at elevene har ulike holdninger til bruken av morsmålet. Videre har ikke elevene eksplisitt oppfattet at læreren er positiv til bruken av morsmål i klasserommet. Det viser seg også at læreren, til tross for at hun ikke behersker språkene til elevene, er kreativ når det kommer til ulike tilnærminger som kan utnytte flerspråkligheten i klasserommet som en ressurs. Disse funnene utfordrer eksisterende språkmyter rundt språkopplæringen i klasserommet. Det siste hovedfunnet er relatert til lærerens kultursensitive tilnærming til begrepsundervisningen. Læreren legger stor vekt på elevenes forkunnskaper og erfaringer som en inngang til arbeidet med begreper. Videre ønsker hun å hjelpe både lærere og elever til å se potensialet ved elevenes språkressurser, slik at det kan utnyttes i undervisningssammenheng. Et ressurssyn på egen flerspråklighet blir koblet opp mot kulturell og språklig identitet, og ses i sammenheng med evnen til å lære begreper. Disse funnene har implikasjoner for samfunnsfagundervisningen i mottaksklasser. For å legge til rette for begrepsforståelse hos nyankomne elever, er det viktig at læreren har en kultursensitiv tilnærming til undervisningen som anerkjenner elevenes språklige og kulturelle identitet slik at elevene får muligheten til å utnytte sine språkressurser.

This master’s thesis concerns multilingualism as a resource in social studies concept comprehension among newly arrived students. Globalization and refugee crises have resulted in increased multilingual classrooms with students who have Norwegian as their second language. Little research has examined reception classes for newly arrived students in Norway, particularly in social studies. This study investigates how one social studies teacher and some newly arrived students used and reflected on multilingualism in their work with concept understanding. The study’s qualitative research design consists of a researchergenerated lesson plan, a semi-structured teacher interview, and a student focus group interview. The thematic analysis reveals three main findings. The first finding concerns technological and human resource use in the multilingual classroom in work with concept understanding. These resources included digital tools, such as digital dictionaries and translators, as well as digital resources allowing varied presentations of the teaching material. In this context, the teacher emphasized visual aids and various modalities in the classroom. The teacher and students also emphasized the use of the mother tongue as support in collaboration with others, where some students wanted to work together to translate for each other in their work with concepts. The second finding is related to various notions of learning Norwegian in this classroom with the accompanying perceptions that affect students’ learning and, thus, the prerequisites for working with concept understanding. The students expressed different attitudes toward the use of the mother tongue and did not explicitly perceive that the teacher was positive about such use in the classroom. Despite not mastering the students’ languages, the teacher used creative approaches to facilitate the use of multilingualism as a resource in the classroom. These findings challenge existing language myths surrounding language learning in the classroom. The third main finding is related to the teacher’s culturally sensitive approach to concept teaching. The teacher emphasized the students’ prior knowledge and experiences as an entrance to the work with concepts. Furthermore, she wanted to help both teachers and students see the potential of students’ linguistic resources to be utilized in teaching contexts. The teacher viewed multilingualism as being connected to cultural and linguistic identity and the ability to learn concepts. These findings have implications for social studies teaching in reception classes. To facilitate concept understanding among newly arrived students, the teacher must have a culturally sensitive approach to teaching that recognizes the students’ linguistic and cultural identity, thereby enabling students to utilize their language resources.