| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg hvordan et utvalg samfunnsfaglærere tilpasset undervisningen til situasjonen Norge var i under utbruddet av koronaviruset våren 2020, med hovedfokus på tilpasninger av (1) faglig innhold og (2) arbeidsmetoder under nedstengingen av skolene. Oppgaven er basert på kvalitative dybdeintervju av seks lærere som underviste i samfunnsfag ved ulike videregående skoler i området Oslo, Viken, Vestfold og Telemark, våren 2020. Hensikten med studien er å gi et innblikk i lærernes tanker og erfaringer knyttet til undervisning i en uvant og krevende periode. Funnene knyttes til Christensens (2015) rammeverk for å forstå hva samfunnsfaget er, der bruk av aktuelle hendelser i undervisning, inkludert krisepregede hendelser, blir vektlagt. I forbindelse med lærernes tilpasninger av det faglige innholdet, viser funnene fra studien at alle lærerne fortalte at de brukte koronapandemien som tema i undervisningen, i form av uformelle samtaler, undervisningsopplegg og/eller prosjektarbeid. Funnene peker mot at hovedårsakene til dette kan knyttes til at lærerne opplevde pandemien som spesielt relevant for samfunnsfaget, og fordi de opplevde at elevene var svært interessert i temaet. Videre fortalte halvparten av lærerne at de også brukte koronapandemien som tema for å trygge engstelige elever, hovedsakelig ved å informere om pandemien. Når det gjelder lærernes tilpasninger av arbeidsmetodene under den digitale fjernundervisningen, viser funnene fra studien at halvparten av lærerne opplevde det som krevende å få til dialog og diskusjon i helklasse, fordi elevene ikke ønsket å ha på kamera og lyd i undervisningen. Lærerne fortalte at de tilpasset undervisningen etter dette ved å dele klassen inn i mindre grupper, og ved å gi flere individuelle oppgaver. Videre fortalte to av lærerne at de ga elevene flere tilpassede oppgaver, og gjennomførte flere individuelle samtaler enn tidligere. Årsaken knyttet de til at digitale verktøy gjorde det mulig å gjøre dette uten at det ble synlig for de andre elevene, samtidig som elevgruppen kunne arbeide med andre ting. Funnene fra denne studien tyder på at samfunnsfaget gjennom sin kobling til samfunnet kan tilpasses etter det som skjer i verden, både for å oppnå faglig læring, men også for å forstå og bearbeide kriser. Videre viser funnene at det er et behov for å videreutvikle dialogisk undervisning på digitale plattformer, samtidig som det finnes flere muligheter på de digitale plattformene for utdeling av tilpassede oppgaver og gjennomføring av individuell oppfølging. | nob |