«Reklamen styrker forventningene til aptum og glir lett med tekstens kairos»

Abstract

Begrepet retorikk kom inn i norsk skole med K06, og har blitt ytterliggere vektlagt i LK20. Skriftlig retorisk analyse er en ofte gitt oppgave på skriftlig eksamen i norsk, og formålet med denne studien har i lys av dette vært å undersøke hvordan et utvalg norske elever på videregående bruker retoriske fagbegreper i skriftlig tekstanalyse. Problemstillingen lyder følgende: Hvordan bruker et utvalg elever på Vg3 retoriske fagbegreper i skriftlig tekstanalyse? Studiens empiriske materiale baserer seg på 17 forholdsvis lange autentiske elevtekster fra to ulike klasser på samme skole. For å besvare problemstillingen, har jeg gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse. Teorien for denne studien er delt inn i to hovedområder: retorikk på den ene siden, hvor blant annet sentrale retoriske fagbegreper presenteres og redegjøres for, samt hvordan retorikk konstrueres i læreplanen, mens skriving i skolen har vært toneangivende på den andre siden. Her presenteres blant annet tidligere forskning på elevers skrivekompetanse, samt forskning på elevers retoriske kunnskap og ferdighet. Analyser av tekstmaterialet viser at elevene bruker mange ulike retoriske fagbegreper. I all hovedsak er det de fem begrepene etos, logos, patos, kairos og aptum som brukes. Dette funnet støtter i stor grad tidligere forskning gjort på retorikk i skolen. Et annet hovedfunn er at begrepene som brukes i liten grad defineres eller forklares av elevene. Dette kan tyde på at elevene har en manglende metaspråklig bevissthet når det kommer til retorikk, og at det kan være behov for et økt fokus på å utvikle et metaspråk for å omtale de retoriske fagbegrepene. Et tredje hovedfunn er at elevene i stor grad later til å forstå de retoriske fagbegrepene, men at de har vansker med å bruke de i den skriftlige fremstillingen. Dette funnet peker igjen på en manglende metaspråklig bevissthet rundt fagbegrepene som anvendes.