«Hvis du skal lese, må du ha noe som er populært, liksom». En studie av ungdomsskoleelevers motivasjon for skjønnlitterær lesing.

Abstract

Vi vet at norske ungdommer leser mindre nå sammenlignet med tidligere år. Denne studien har til hensikt å undersøke lesemotivasjonen og holdningene til lesing både på skolen og fritiden hos en gruppe ungdomsskoleelever med antatte gode vilkår for høy lesemotivasjon og stort engasjement for lesing. I tillegg har jeg stilt spørsmål ved om lesemotivasjonen har endret seg siden elevene gikk på barneskolen, og hvilke grep lærere og skoleledere tar for å ivareta leseengasjement og motivasjon for lesing. Utvalget i denne studien består av 27 elever, tre norsklærere og to skoleledere fra to ulike høytpresterende ungdomsskoler i Oslo. Studien benytter metodetriangulering, og datamaterialet består dermed av en kombinasjon av både kvantitative og kvalitative data. Samtlige av elevene som deltok i studien har svart på et spørreskjema, og 10 av elevene deltok i tillegg på fokusgruppeintervju sammen med elever fra sin klasse. Lærerne og skolelederne ble intervjuet separat. Elevene i dette utvalget leser tilsynelatende mer enn gjennomsnittet i PISA. Likevel kommer det frem at de foretrekker å bruke tid på andre aktiviteter, og at fåtallet klassifiserer lesing som en av deres hobbyer. For det andre ser det ikke ut til at elevene likte lesing noe bedre da de gikk på barneskolen, men flere av elevene kan fortelle at de leste mer på barneskolen. Lærerne og skolelederne er opptatt av modellering, å sette av tid til lesing, å ha tilgang på et mangfold av bøker, og å hjelpe elevene å finne rett bok. Samtidig kommer det frem både i spørreskjemaene og i intervjuene at elevene ikke føler at de får konkrete boktips fra lærerne sine, og at de har et nøytralt forhold til lesing både i norsktimene og ellers. Det ser altså ut til at flere av de utfordringene man kjenner til på landsbasis også er aktuelle for denne elevgruppen. Til tross for at disse elevene leser mer og har tilgang på et mangfold av bøker, ser de ikke ut til å ha et nevneverdig stort engasjement for lesing. Dette er et på mange måter overraskende funn, men fremhever samtidig betydningen av at læreren engasjerer, motiverer og veileder elever i lesing og tekster. På bakgrunn av funnene i denne studien ser det ut til at denne rollen er like viktig uavhengig av elevenes hjemmebakgrunn, skoletilhørighet og sosioøkonomiske status.