Når influencere blir forfattere. En resepsjonsanalyse av tre forfatterskap i det norske litterære feltet i perioden 2012 – 2020

Abstract

Stadig flere av Norges mest populære influencere blir antatt på landets største forlag, og i denne masteroppgaven undersøker jeg hvilke mekanismer som er i spill når influencere flytter ut fra bloggosfæren og koloniserer det litterære feltet. Kritikken i dagspressen blir gjerne vurdert som en viktig kontaktflate mellom litteraturfeltet og medieoffentligheten. Jeg analyserer 64 bokanmeldelser fra tidsrommet 2012 til 2020 for å studere hvordan litteraturkritikere vurderer såkalte «bloggbøker» og «influencerlitteratur». Med utgangspunkt i Per Thomas Andersens og Erik Bjerck Hagens kategoriseringer av vurderingskriterier, gjør jeg en kvalitativ analyse av kritikerinstitusjonens iakttakelser av forfatterskapene til Linnéa Myhre, Sophie Elise Isachsen og Anniken Englund Jørgensen. De omtalte forfatterne har utgitt flere bøker og har meritter fra bloggosfæren og influencerbransjen. Hovedvekten i analysen ligger på avismottakelsen av Myhres forfatterskap, men resepsjonsgjennomgangen viser at forfatterne vurderes såpass likt at mottakelsene utdyper og forsterker hverandre. Min undersøkelse synliggjør at det er sosialt akseptert blant kritikere å oppvurdere forfatterne basert på moralsk-politiske kriterier og oppriktighetskriteriet, mens anmeldervesenet tenderer til å gi trekk for manglende kvalitet basert på tradisjonelle litterære kriterier. Bokanmelderne betrakter bøkene som viktige for unge lesere, men stempler dem som estetisk mindreverdige. Jeg supplerer resepsjonsanalysen med overordnede perspektiver fra Pierre Bourdieus litteratursosiologi. I forlengelsen av funnene drøfter jeg dominerende posisjoner og logikker som fremgår av kritikernes betraktningsmåter. Med støtte i Bourdieu leser jeg i mitt kritikermateriale en motstand mot en oppfattet kommersialisering av litteraturfeltet. Samtidig argumenterer jeg for at de omtalte forfatterskapene, og kritikken av disse, ikke bare kan forklares i lys av en bourdiansk feltmodell. I stedet finner jeg det hensiktsmessig å forstå influencernes bokproduksjon, resepsjon og konsumpsjon i lys av beskrivelser av et digitalt litteraturfelt.