Mor gjennom fire generasjoner. En realistisk og melodramatisk lesning av Herbjørg Wassmos fremstilling av morsrollen i Hundre år, som påvirket av samfunn, modernisering og kristendom

Abstract

I denne oppgaven analyserer jeg hvordan Herbjørg Wassmo fremstiller tre generasjoner kvinner, i Hundre år (2009). Analysen er en melodramatisk og realistisk lesning av romanen. Historien i romanen fortelles gjennom karakteren Herbjørg som er fjerdegenerasjon og som presenterer sin oldemor, bestemor og mor i perioden 1842 til 1942. Analysen har fokus på kvinne- og morsrollen, og relasjonen mellom mor og datter i de ulike generasjonene. Felles for kvinnekarakterene er at de er fanget inn i rollen som mor, og har en lengsel etter frihet. De har morskjærlighet, men om de hadde fått velge, ville de ha valgt annerledes. Dette sammenfaller med samfunnets krav i historiens samtid, hvor gifte kvinner gjerne var husmødre. Kvinners skjebne var å inngå ekteskap, bli mor og skape et godt hjem for sin familie. Mannen lider imidlertid også under dette patriarkatet, og det er samfunnets kvinnesyn som presenteres som skyld i situasjonen. Samfunnet idealiserer at kvinner skal trives som mødre, da dette er deres biologiske oppgave. Denne ideologien springer ut av kristendommens kvinnesyn. En god mor er øm og kjærlig overfor barna. Dette påvirker morsrollen, ved at kvinnene ikke oppnår samfunnsidealet og føler skam. Kirkerommet har en sentral rolle for kvinnene i romanen, da det gir rom for lidelse, frihet og lidenskap. Kvinnelivene skildres som intense og med etiske dramaer. Analysen bygger på Øyvind Rottems kapittel: «Det tomme rommet», hvor Peter Brooks’ forskning på melodrama står sentralt. Wassmo skriver frem kvinnekarakterene. Analysen tar utgangspunkt i feministisk litteratur av Simone de Beauvoir og Elisabeth Badinter. Beauvoir har gjort rede for hvordan samfunnet betrakter kvinner som underlagt mannen. Dette har likhetstrekk med Wassmos feministiske syn, slik det kommer frem i Hundre år. Badinter belyser morsrollen og morens plass i familien. Harriet Bjerrum Nielsen og Monica Rudberg har forsket på kvinner i flere generasjoner, i samme periode som Wassmo har lagt handlingen til. Jeg har brukt disse fagtekstene som historiske kilder for å vurdere realismen i romanens historie og måten den fremstiller en feministisk kritikk av samfunnets kvinnesyn på.