SEKSUELL TRAKASSERING I SKOLEN Hvor ble det av "Metoo" i skolegården?

Abstract

Sammendrag Oppgaven går kvalitativt til verks om temaet seksuell trakassering i skolen. Det er utført fire dybdeintervju med fire seksten år gamle ungdommer fra fire forskjellige skoler. To av skolene befinner seg i ytterkant av t-banenettet i Oslo mens de andre to ligger en times kjøretur utenfor Oslo. Metoden benytter en hermeneutisk meningsfortolkning i analyseringsarbeidet og i utarbeidelse av funn og arbeider med disse tre forskningsspørsmålene: Hvilke sosiale faktorer og mekanismer i ungdomsmiljøet må man ta høyde for i arbeidet med å bedre ungdomsskoleelevers situasjon med hensyn til seksuell trakassering? Hvordan har #metoo påvirket ungdomsskoleungdommene? Og hva kan man gjøre for å bedre ungdomsskoleelevers hverdag med hensyn til seksuell trakassering? Funnene peker på at ungdommene er staget i et sett med trusler som opprettholder praksis av seksuell trakassering samtidig som at de stopper ungdommene fra å involvere de voksne i problematikken. Det ser ut til at ungdomsskoleelevene gjerne ønsker seg lærer/voksenintervenering i situasjoner med seksuell trakassering, men at dette altså er vanskelig gitt settet med trusler. Det råder en maktpåliggende nødvendighet av å bli likt og anerkjent av de andre elevene samtidig som det hviler strenge sanksjoner på den som tyster. Ungdommene uttrykker dessuten at de ikke har tiltro til at lærerne kan håndtere denne situasjonen på en adekvat måte med hele ungdomsmiljøets komplekse sammensetting i et intrikat ungdomssosialt spill. I tillegg peker funnene på at det er sterke krefter i sving mellom kjønnene da seksuell trakassering legges på bordet for diskusjon. Undersøkelsen drøfter funnene opp mot Dorte Marie Søndergaards mobbeteori og sosial eksklusjonsangst, samt legges det et kjønnsteoretisk bakteppe til drøftelsen. Anja Slettevolds teori om politisk anomi benyttes også for å belyse tematikken opp mot #metoo Nøkkelord: seksuell trakassering, metoo, kjønn, ungdom, mobbing.