Oscarshall – fra Laurentium til Lidskjalv. Mellom modernitet og tradisjon: en studie av formenes skiftende konnotasjoner i den kollektive erindring

Abstract

Eiendommen Oscarshall på Bygdøy i Oslo, tegnet av Johan Henrik Nebelong på oppdrag fra kong Oscar I av Norge og Sverige og oppført i 1847–1852, er et kjent og mye omtalt verk i den norske kunst- og arkitekturhistorien. Hovedfokuset i denne avhandlingen er eiendommens sekundære funksjoner som plattform for realisering av og projeksjonsflate for ideer og forestillinger. Med utgangspunkt i en semiotisk tenkning om formene som tegn med ulike og tidvis skiftende konnotasjoner analyseres Oscarshall fra ulike perspektiver. Lesningene av anleggets konnotasjoner og sekundære funksjoner omfatter både det arkitektoniske formspråket, eiendommen som helhet og interiørene med den kunstneriske utsmykkingen av Adolph Tidemand, Hans Gude, Joachim Frich, Hans Michelsen og Christopher Borch. Formenes konnotasjoner ses i sammenheng med en tenkning omkring formvalg som en diskurs der formene anvendes som markører i en posisjonering i forhold til temaer som modernitet og tradisjon. Videre blir det med utgangspunkt i teorier omkring kollektiv erindring undersøkt hvordan Oscarshall-eiendommen ble bygget opp som dynastisk-nasjonalt erindringssted. Avhandlingen er lagt opp som en verksanalyse som gjennom ulike lesninger søker å utdype og nyansere det eksisterende bildet av Oscarshall ved å nærme seg eiendommen uten å anvende tradisjonelle stil- og periodebetegnelser, men i stedet fokusere på de bakenforliggende ideene.