Abstract
Oppgaven omhandler Kvinnemuseet i Kongsvinger, som er landets eneste kvinnemuseum, og tar for seg dets historie og utvikling fra å være et lokalt kvinnemuseum til å bli et museum med nasjonale og internasjonale oppgaver og ansvarsfelt. Disse ulike nivåene av lokalt, nasjonalt og internasjonalt har vært av interesse, da de både kan harmonere, men også medføre visse spenninger. Jeg har undersøkt hvordan prosessen mot det nasjonale foregikk, med ønske om å skrive frem museets historie og se nærmere på hvordan det tok form og ble et museum med nasjonalt mandat. Som del av dette har jeg sett på museets egne strategier, visjoner og praksiser, men også politiske formål og målsetninger tilknyttet museet. Innunder sistnevnte har jeg vært interessert i Kvinnemuseets bidrag til produksjon og formidling av offentlig historie, identitet og kulturarv, da særlig hvordan det har blitt brukt som bilde og eksempel på norsk likestillingssuksess. Videre omhandler oppgaven museets bidrag til og arbeid med å endre, utvikle og utvide museumsfeltet og museologiske praksiser. Jeg har her sett nærmere på Kvinnemuseets kjernesaker og prioriteringer, som deres arbeid med å synliggjøre oversette og ekskluderte perspektiv og historier, og deres vektlegging av andre og alternative aspekt, gjenstander og praksiser enn det som har dominert, og fremdeles dominerer, historiefaget og museumsfeltet. I den forbindelse er museets aktivistiske tradisjon av særlig relevans, hvis respons og reaksjoner har synliggjort ulike synspunkt på og forventninger til hva dagens museer skal være, gjøre og inneholde. Samlet sett omhandler oppgaven museets møte med omgivelsene, roller de har tatt og tar i ulike settinger, både innen museumsfeltet og i øvrig offentlighet.