Estetikk og sanselighet - En studie av Deleuze og Rancière, og deres bidrag til estetikken

Abstract

Oppgaven handler om konseptet sanselighet, og er et bidrag til studiet av estetikk. Etymologisk betyr estetikk studie av kunnskap som kommer av sansene, men i nyere tid har betydningen av sanselighet blitt utfordret i estetikken. Teorier om sanselighet har møtt på problemer med å gi et faglig grunnlag for studie av estetikk, og studie av estetikk har lagt mer vekt på sosiale og lingvistiske forhold. Det har bidratt til at estetikken som en faggren er preget av en mangel på konsensus både om hva estetikk betyr og hva det betyr å studere estetikk. I denne oppgaven har jeg sett på hvordan en diskusjon av kontemporære teorier om sanselighet kan bidra til å kartlegge essensielle problemstillinger for studie av estetikk. Oppgaven gir ikke et endelig svar på hva estetikk betyr, men argumentere at studie av estetikk får sin betydning ut fra hvordan det kan bidra i en tverrfaglig kontekst. Jeg har i oppgaven presentert en tolkning av filosofene Gilles Deleuze og Jacques Rancière, og deres teorier om sanselighet satt opp mot hverandre. Deleuze og Rancière tilnærmer seg en diskusjon av sanselighet meget ulikt. Deleuze utvikler en teori om sanselighet basert på metafysikk. Rancière utvikler en teori om sanselighet basert på studier av forholdet mellom kunst og politisk filosofi. Rancière har og vektlagt å kritisere Deleuzes teori om sanselighet, og argumentert at de to teoriene baserer seg på motstridende ideer. Rancière hevder også at ulikhetene mellom de to teoriene om sanselighet kan knyttes til ulike teorier om kunst. Oppgaven har tatt utgangspunkt i Rancières kritikk, og ideene om en grunnleggende uenighet om betydningen av konseptet sanselighet, men ikke for å gi en vurdering av hvilken teori om sanselighet som er korrekt, men vektlagt at de ulike teoriene må knyttes til faglig kontekst. Forskjellene mellom Deleuze og Rancières teorier kommer ikke nødvendigvis av uenighet om hva sanselighet betyr, men at de bruker konseptet i meget ulik kontekst. Deleuze og Rancière søker ulik estetisk innsikt og deres ulike teori om sanselighet er et resultat av deres ulike faglige grunnlag for å bruke konseptet. Forholdet mellom Deleuze og Rancières teorier om sanselighet vitner om generelle utfordringer i studiet av sanselighet. Studie av sanselighet er preget av komplekse tverrfaglige problemstillinger, og blir hemmet av mangel på tverrfaglig kommunikasjon. Det viser muligheter for estetikken, som kan knytte sammen innsikt på tvers av kunst, filosofi og vitenskap, og verdien av estetikk, som en faggren som ikke blir hemmet av motstridende teorier, men kan studere betydningen av noe kreativt, som byr på meningsmangfold.