Abstract
FNs klimapanel har gitt oss et vindu på ti år for å legge om samfunnet, og det er i dag uklart hvordan bærekraftundervisningen i skolen skal bidra til dette (IPCC, 2018). I Kunnskapsløftet av 2020 blir bærekraftig utvikling prioritert som et av de viktigste målene med opplæringen. I læreplanen i samfunnsfag blir temaet fremhevet både som kjerneelement i faget, og utgjør elementer i flere av målbeskrivelsene. Denne masteravhandlingen undersøker skoleungdommers erfaringer og opplevelser i møte med bærekraftig utvikling som tema i undervisningen, og i sin hverdag. Formålet med studien er å bidra til større innsikt i hvordan elever forstår begrepet bærekraftig utvikling, hvilke erfaringer elever har fra arbeid med bærekraftig utvikling undervisningen, og utenfor skolen, og hvilke tanker elevene har om engasjement og ansvaret for klodens fremtid. Oppgaven baserer seg på et datamateriale fra to kvalitative fokusgruppeintervjuer med elever i den videregående skolen og på ungdomsskolen. Tidligere forskning på feltet viser at dagens tilnærming til utdanning for bærekraftig utvikling strekker seg over mange innfallsvinkler og kompetanser, og viser med tydelighet at temaet dreier seg om mer enn bare naturfag. Sosial endring og handlingskompetanse blir ansett som hovedmålet med en utdanning for bærekraftig utvikling, og handler blant annet om å ha visjoner om et godt liv og den fremtidige verden. Oppgavens funn viser at elevene knytter bærekraftig utvikling til å ta hensyn til fremtidige generasjoners behov. Elevene forteller at bærekraftundervisningen de har tatt del i har et stort fokus på enkeltindividets vaner, og mangler en progresjon i læringen. Elevene er klare på at det ikke er skolen som har bidratt til at de tar miljøvennlige valg i sin hverdag. Elevene føler selv på et ansvar for å bidra til en bærekraftig fremtid, men de legger også noe av ansvaret på statlige aktører. Dette viser seg gjennom elevenes samtaler at et felles vi sammen har ansvaret for klodens fremtid.