| dc.description.abstract | I fagfornyelsen 2020 legges det økt vekt på at ungdommer som deltar i videregående opplæring både skal lære om og delta i demokratiet. Teori og forskning viser at politiske samtaler bidrar til å utvikle kunnskap og ferdigheter som er nyttige når man skal delta i demokratiet. I denne masteroppgaven undersøker jeg derfor hvordan norske ungdommer forholder seg til politiske samtaler på ulike arenaer gjennom problemstillingen: I hvilken grad oppgir ungdom at de deltar i politiske samtaler, og hvilke grunner gir de for å delta og/eller ikke delta i politiske samtaler i hverdagen? For å svare på problemstillingen har jeg brukt et mixed methods-design. Først intervjuet jeg et utvalg på 12 ungdommer, og deretter utviklet jeg, med utgangspunkt i intervjuanalysen og tidligere forskning et spørreskjema. Dette spørreskjemaet ble besvart av et utvalg på 249 ungdommer. Alle ungdommene som deltok i studien er elever i videregående skole og deltar i samfunnsfagundervisning. I denne studien finner jeg at de fleste ungdommene i begge utvalgene sier at de i ulik grad deltar i politiske samtaler, og de oppgir flere grunner til å delta enn å unngå å delta i politiske samtaler. Samtidig viser denne studien tydelig, i likhet med tidligere forskning, at ungdommene ikke ser sosiale medier som en god arena for politiske samtaler, men først og fremst deltar i politiske samtaler med venner og familie, samt i samfunnsfagundervisningen. Disse funnene diskuterer jeg i lys av teori om deliberativt demokrati og politiske samtaler, samt tidligere forskning på feltet. I tillegg ser jeg funnene mine fra de to analysene opp mot hverandre. Til slutt diskuterer jeg hvordan koronapandemien kan ha hatt betydning for ungdommenes politiske samtaler, og viser hvilke implikasjoner mine funn kan ha for samfunnsfagundervisning i videregående skole. | nob |