«Det er så mye som går tapt da, når du er ved en skjerm» – Samfunnsfaglæreres refleksjoner rundt fjernundervisning for flerspråklige elever under covid-19 pandemien

Abstract

Hvordan reflekterer et utvalg lærere rundt fjernundervisning i samfunnsfag for flerspråklige elever under covid-19? Våren 2020 ble alle skolene i Norge stengt, på grunn av en verdensomfattende pandemi, kjent som koronaviruset covid-19. I flere uker måtte lærere og elever ha undervisning hjemmefra, og jeg ønsket derfor å finne ut av hvordan lærere for flerspråklige elever opplevde situasjonen, for således å bidra til en forståelse av hvordan læring blir påvirket når de fysiske rammene for kommunikasjon og interaksjon, forsvinner. Jeg har undersøkt problemstillingen ved hjelp av semistrukturerte intervjuer med fem lærere som underviser i samfunnsfag for flerspråklige elever med kort botid i Norge. Videre har jeg observert to undervisningsøkter, én ordinær undervisning på skole, og én fjernundervisning på skolens digitale plattform. Jeg benyttet meg av sosiokulturell læringsteori, sammen med andre samfunnsfagdidaktiske perspektiver som handler om betydningen av elevenes individualitet og aktivitet, kultursensitiv undervisning, samt flerspråklighet og teknologi som medierende redskap. Analysen viser funn om tre temaer: lærernes bruk av digitale verktøy i samfunnsfag under fjernundervisningen og refleksjoner rundt deres valg, lærernes erfaring av kunnskapstilegnelse i samfunnsfag under perioden, og lærernes refleksjoner rundt flerspråklige og multimodale ressurser i fjernundervisning, og generelt. Lærerne brukte digitale verktøy ut fra hva de mente var hensiktsmessig i perioden, og jobbet gjennom asynkrone eller synkrone former for digital undervisning. Elevenes kunnskapsutvikling i faget ble mindre ifølge de fleste lærerne, mye på grunn av at kommunikasjonen endret seg. Ved å fjerne de fysiske rammene for kommunikasjon, mistet de viktige samspillselementer, semiotiske ressurser og muligheter for muntlig aktivitet som er særlig viktig i samfunnsfag. Samtidig viser studien at dersom læreren etablerer en aktiv læringskultur på en synkron plattform, gir denne mulighet til å videreføre mye av kommunikasjonen som ellers kan gå tapt. Videre viser analysen at fire av fem lærere ikke bruker flerspråklige ressurser aktivt, men samtidig viser én av lærerne også at det ligger et potensiale i å bruke flerspråklige ressurser også i en heldigital skole. Til slutt viser den at lærerne bruker multimodale medier som støtte i undervisning, og i noen tilfeller mer i fjernundervisning enn i ordinær undervisning, for å kompensere for mangel på samhandling mellom lærer og elev. Studien viser at det ligger mange muligheter i fjernundervisning, men samtidig hvordan lærernes kontekst legger føringer for hvordan de opplevde situasjonen.

How do social studies teachers of multilingual students experience distance education in connection to COVID-19? In the spring of 2020, all Norwegian schools were closed due to a worldwide pandemic known as the coronavirus or Covid-19. For several weeks, teachers and students had to attend school from home, which made me curious as to how teachers of multilingual students experienced the situation. I interviewed five teachers of social studies for multilingual students. I also observed two lessons: one social studies lesson in school and one distance learning lesson on the school’s digital platform. I used sociocultural theory together with perspectives on student’s individuality and activity in learning, culturally responsive teaching, translingual theory and technology as an artifact to shed light on how teachers experience teaching when the physical setting for teaching disappears. This analysis examined three different themes—the teachers’ use of digital tools in social studies in distance education and their reasonings, their experience of student knowledge progression, and their thoughts on multimodal media and translingual practices as resources. The teachers used digital tools according to what they felt was appropriate based on the situation and worked with asynchronous or synchronous forms of teaching. Most of the teachers saw student knowledge progress at lower rates than usual as a result of how communication changed. By removing the physical frames for communication, they lost important elements of interaction, semiotic resources, and opportunities for spoken activity, which is especially important in social studies. However, the study also showed that if the teacher is able to establish an active learning culture on a synchronous platform, it is possible to restore some of the lost interaction elements. This analysis further showed that four out of five teachers do not actively use multilingual resources, although one of the teachers showed that there is potential for using multilingual resources in a fully digital school. Finally, this analysis showed that teachers use multimodal media as support in order to compensate for the lack of interaction between teacher and students. The study showed that distance education creates opportunities, but also demonstrated how important the context of teaching and digital competence is for the teachers involved.