De «glemte» dyrene - En kritisk diskursanalyse av debatten om fisk i fiskeoppdrett

Abstract

Denne oppgaven identifiserer diskurser i debatten om fiskeoppdrett i seks norske papiraviser i tidsperioden 1. januar 2019 – 31. juli 2019. Videre undersøkes det hvilke implikasjoner meningsbrytningen har på politikkutformingen, føringer og holdninger når det kommer til fiskeoppdrett i Norge. Analysen gjennomføres ved hjelp av Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse, hvor et strategisk utvalg av tekster analyseres. Målet med analysen er å kartlegge hvordan språket påvirker samfunnsordninger - i dette tilfelle på området fiskeoppdrett. Gjennom en kritisk diskursanalyse identifiseres det tre rådende diskurser: diskursen om verdiskapning, diskursen om miljøødeleggelse og diskursen om levekår. Det kommer frem at diskursene speiler grunnleggende forskjellige perspektiver på fiskeoppdrett i spenningen mellom produksjon, miljø og dyrevelferd. Samtidig kommer det frem at det økonomiske perspektivet, med et mål om fortsatt produksjon og vekst, i stor grad legger rammer for argumentasjonen på feltet. Disse rammene kommer tydelig frem i analysen av den bredere sosiale struktur, som antas å virke tilbake på den sosiale praksisen og meningsbrytningen som utspiller seg i debatten. Denne delen av analysen trekker på kapitalismens logikk for å anskueliggjøre hvordan økonomiske interesser i ulike former skaper et mulighetsrom for utnytting av dyr. Oppgaven drøfter tre rettferdighetsperspektiver – økologisk rettferdighet, miljørettferdighet og artsrettferdighet – som gir ulike normative perspektiver på næringen. Disse perspektivene benyttes i oppgaven for å rette søkelyset på hvilke normative problemer som hefter ved oppdrettsnæringen. Sekundært benyttes de også for å spore debattantenes sporadiske mobilisering av rettferdighetsprinsipper for å fremme sitt syn. Det fremstår som umulig å skape en oppdrettsnæring som er fullt forenelig med alle de tre rettferdighetsperspektivene. Nedleggelse av næringen ville på sin side være problematisk i et miljørettferdighetsperspektiv, fordi menneskene i et slikt tilfelle vil miste økonomiske ressurser og arbeidsplasser. Oppgaven konkluderer med at det økonomiske perspektivet legger avgjørende premisser for hva som er mulig å se for seg av «bærekraftig» fiskeoppdrett; at et ordskifte mindre dominert av det økonomiske perspektivet kunne åpnet for ideer og konkret politikkutforming med mer fokus på livet til fiskene i merdene.