Abstract
Tradisjonelle læringsformer er primært basert på passiv kunnskapstilegnelse, men flere forskningsresultater tilsier at elever vil få større læringsutbytte dersom de selv er delaktige i læringsprosessen. Med dette som utgangspunkt fokuserer denne oppgaven på hvordan grensesnittet i hypermedie- og multimedieverktøy til bruk i en læringssammenheng kan tilrettelegges for å stimulere brukeren til interaktivitet ved utforsking av presentasjoner.
Empiri fra prosjektet LAVA Læring ble lagt til grunn for oppgaven, der hypermedieverktøyet Syncrolink og multimedieverktøyet Slime ble utviklet og testet ut i feltforsøk ved norske skoler. Ferdige presentasjoner laget i disse to verktøyene ble utforsket i en brukstest. På bakgrunn av resultatene fra denne testen og analyse av Syncrolink og Slime har jeg undersøkt hvordan grensesnittet i disse verktøyene tilrettelegger for interaktivitet.
For å stimulere brukeren til interaktivitet ble det i diskusjonen blant annet avdekket at det vil være gunstig med en deskriptiv klikkbar innholdsstruktur, et avgrenset presentasjonsmiljø og en dominans av statiske medietyper i forhold til dynamiske. Også tilstedeværelsen av en tidslinje og avspillingsknapper fremstår som fordelaktig. På bakgrunn av disse funnene kan Slime karakteriseres som bedre tilrettelagt for brukerinteraktivitet enn Syncrolink.