"Det finnes ikke et eneste sted i boka der jeg ikke tror 100% på det jeg leser. Og det er skremmende!": En analyse av 21 omtaler av tre sakprosabøker.

Abstract

Jeg tar for meg 21 omtaler av tre sakprosabøker: Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul (2002), Jan Grues Jeg lever et liv som ligner deres (2018) og Camara Lundestad Joofs Eg snakkar om det heile tida (2018). Sakprosaanmeldelser har fått relativt lite oppmerksomhet i det akademiske miljøet, og er derfor et interessant forskningsfelt som jeg gjerne vil bidra til med denne oppgaven. Mitt mål med denne oppgaven er å se på kjennetegn for sakprosaanmeldelser og undersøke hva som trekkes frem av kritikerne. Derfor har jeg i stor grad benyttet meg av Per Thomas Andersens vurderingskriterier som anvendes i forbindelse med litteraturkritikk. Jeg har også undersøkt hvilke funksjoner anmeldelsene har, og hvorvidt de kan sies å ha en form for verdi i seg selv. Det har også vært relevant å se på sjangerspørsmålet i anmeldelsene, og undersøke i hvilken grad kritikerne bidrar i diskusjonen om sjangre. For å undersøke dette har jeg benyttet den hermeneutiske metoden nærlesning i mitt analysearbeid. Som utgangspunkt for oppgaven vil jeg stille følgende tre spørsmål: Hva kjennetegner sakprosaanmeldelsene av Bokhandleren i Kabul, Jeg lever et liv som ligner deres, og Eg snakkar om det heile tida? I hvilken grad har Per Thomas Andersens vurderingskriterier blitt benyttet og de ti bud for omtale av faglitteratur behandlet av kritikerne? Og hvilke av sakprosaanmeldelsenes funksjoner forekommer i størst grad? Analysekapittelet er delt opp i tre deler hvor jeg tar for meg hver av bøkenes anmeldelser og analyserer dem med henblikk på relevant teori. Funnene drøftes i eget kapittel, før jeg til slutt konkluderer, nevner potensielle mål for sakprosaanmeldelser i fremtiden og sier noe om videre forskning.