«At regiere over Hierterne.» Sang og subjektivering av allmuen under de danske skolereformene 1780-1830

Abstract

I denne oppgaven undersøker jeg hvordan skolesang ble brukt som et middel til å forme og regulere allmuens selvforståelse og verdisyn i tidsrommet rundt de danske skolereformene 1780-1830. Med utgangspunkt i datidens estetiske debatter argumenterer jeg for at musikk – og da særlig sang – ble tilskrevet et sett egenskaper som gav den en særlig stor påvirkningskraft på de syngendes sinnelag. Sang ble framholdt som et middel til moralsk foredling, samtidig som den ble antatt å kunne bidra til å innprente ideologiske og moraldidaktiske budskap på en effektiv måte. Disse formative kvalitetene gjorde den også velegnet til å påvirke allmuen. Dette var det bakenforliggende argumentet da myndighetene iverksatte en omfattende reform av de danske allmue- og kjøpstadskolene mellom 1789 og 1814, hvor sang endte opp med å bli lovfestet som et skolefag. I skolen fikk sangfaget en klar funksjon. I sangene som ble produsert eller mobilisert til bruk i skolen formidles myndighetenes og sangprodusentenes verdi-, religions- og samfunnssyn i en fortettet form. Salmene i den nylig utarbeidede Evangelisk-christelig Psalmebog (1798) skulle kommunisere en rasjonalistisk teologi. Arbeidsviser skulle bidra til at allmuebarna internaliserte en sterk arbeidsetikk, mens patriotiske sanger skulle sosialisere dem inn et standsdelt borgerfellesskap, der de ble bevisste på den funksjonen de var tenkt til å fylle i samfunnet og staten. Jeg leser skolesangen som en form for subjektivering, der myndigheter og sangprodusenter forsøkte å forme og påvirke allmuebarnas egenrefleksjon og selvforståelse. Dette skjedde både gjennom at det ble arbeidet for å appellere til allmuebarnas forstand gjennom klare, entydige og moraliserende tekster, men også gjennom at sang var tenkt som et middel til inderliggjørelse. Datidens sangprodusenter, pedagoger og andre skribenter framholdt at sang hadde følelsesframkallende egenskaper, og dermed også kunne gi moraldidaktiske budskap en form for følelsesmessig forankring. Dette gjaldt ikke bare på overordnet nivå, men kom tydelig fram i sangtekstene, der det ble appellert til allmuebarnas egen samvittighet og identifikasjon med det sungne. I lærermanualer som ble skrevet for å veilede undervisningen framheves det hvordan det skulle synges med inderlighet og høyspent konsentrasjon. Diskusjonene vedrørende sangens antatte iboende egenskaper, de moraldidaktiske tekstene og normene for undervisning og framføring i skolestuene vitner om en bevissthet rundt sangens kraft til å innprente tenkemåter hos allmuen og gi dem en form for subjektiv forankring.