«Jeg tænkte mig Finnerne som et Slags Fantefolk». Oppfatninger om skogfinner i Norge – fra marginalisering til assimilering?

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan ulike representasjoner av Finnskogen under den norske nasjonsbyggingen har vært med på å skape oppfatninger om skogfinner og skogfinsk kultur, og i hvilken grad Finnskogen preges av marginalisering og assimilering i perioden 1820-1935. Gjennom å granske folketellinger, reiseberetninger og avisinnlegg viser oppgaven hvordan den nasjonale minoriteten skogfinner ble oppfattet av både myndigheter og den norske allmuen under nasjonsbyggingsperioden i Norge. Da de nasjonalromantiske strømningene herjet i kjølvannet av 1814 oppsto et mytisk narrativ om et norsk urfellesskap som hadde utviklet seg unisont gjennom historien. Tanken om en norsk ensartethet ga ikke rom for nasjonale minoriteter. Skogfinnene ble sett på som et indre fremmedelement i det norske landskapet, og finnskogskulturen opplevde en periode med marginalisering. Indre og ytre krefter førte til at skogfinnekulturen opplevde en omveltning i perioden. Gjennom beretninger skrevet av og om et knippe sentrale personligheter og hendelser utforsker oppgaven hvordan skogfinnene først opplevde en kulturell renessanse før et brytningspunkt rundt 1860 gjorde at veien videre gikk mot assimilering og integrering inn i det norske storsamfunnet. Oppgaven peker på norskspråklig undervisning og nye kommuniksasjonsårer som to sentrale faktorer i fornorskningen som foregår i perioden ca. 1860 – 1935.