Abstract
Denne oppgaven er en undersøkelse av Alf Sommerfelts kritikk av raseteorier i perioden 1939 – 1945. Denne kritikken fremmet Sommerfelt i Oslo før utbruddet av andre verdenskrig, i eksil i London og i organisasjonen Conference of Allied Ministers of Education (CAME). Ved å benytte en biografisk tilnærming til disse emnene, kan denne oppgaven bidra til forståelse av større tematiske diskusjoner om samarbeid og interaksjon mellom stater og internasjonale aktører. Ved å undersøke Sommerfelts formidlingsarbeid, rolle i eksilregjeringen i London og i CAME argumenterer jeg for at Sommerfelt var del av internasjonalt antirasistisk engasjement i mellomkrigstiden og kriseårene. Sommerfelt formidlet en tvetydig forståelse av variasjoner mellom mennesker og rasebegrepet og ga uttrykk for et universalistisk verdenssyn.