| dc.description.abstract | I denne oppgaven gjør jeg en nærlesning og analyse av boken «Har døden taget noget fra dig så giv det tilbage. Carls bog.», skrevet av Naja Marie Aidt (2017). Aidts roman tematiserer sorgtraumet pårørende opplever ved plutselig død i nære relasjoner. Formålet med denne oppgaven er å undersøke verket som en del av patografiene. Problemstillingen for oppgaven er: Hva slags bidrag til patografiene er Har døden taget noget fra dig så giv det tilbage. Carls bog av Naja Marie Aidt (2017), lest som en pårørendefortelling? Patografier er en sjanger, en type tekster, som handler om en persons opplevelse av å være syk, også kjent som sykdomsfortellinger. Noen ganger blir dødstematikk nært knyttet til sykdommens forløp og disse fortellingene handler både om veien til helbredelse, men også om død. Anne Hunsaker Hawkins (1998) definerer det slik at patografisjangeren inneholder tekster, som forteller om personlige erfaringer med sykdom. Linda Hamrin Nesby (2019) skriver om å inkludere både skjønnlitterære tekster, -og tekster skrevet ut fra pårørendeperspektiver, i patografisjangeren. Denne oppgaven skal utforske dette med henblikk på den medisinske narratologien, representert gjennom Rita Charons (2017) arbeid på fagfeltet. Ved å se nærmere på et utvalg av tolv tekstsegmenter i boken, gjør jeg en analyse som blant annet ser på tekstinterne strukturer som form og metaforisk språk. Disse segmentene blir lest som verkets «førstefortelling», fordi de særlig viser de pårørendes opplevelser av ulykken og hvordan deres møter med helsesektorens leger og sykepleiere fremstilles. Videre blir identitetstematikk knyttet til pårørendes sorgtraumer. Traumelitteratur er sentralt å se på, fordi pårørendeperspektivet innebærer denne type reaksjoner, i møte med tap i nære relasjoner. Unni Langås’ Traumets betydning i norsk samtidslitteratur (2016) brukes som hovedinngang til traumetematikk. Det er sentralt for oppgaven at litteraturens innhold, form og funksjon blir trukket med i analysen. Både tekstens interne struktur, og tekstens samspill med eksterne, sosiale strukturer blir derfor trukket frem. Fellesmenneskelige behov for å dele eksistensielle spørsmål ligger til grunn for verkets sosiale funksjon, sammen med muligheten for å bruke teksten som refleksjonsgrunnlag i narrativ medisin. Det er vanlig at litteratur om traumer tar opp sosiale og kulturelle spørsmål, noe dette bidraget også gjør. Verkets bidrag handler om hvordan våre fortellinger om tap og sorg kan skape relasjonell innsikt og forståelse for hvordan vi forholder oss til død og sorg. | nob |