Der landet ble samlet

Abstract

Hvordan har friluftslivet definert framveksten av det moderne Norge? Dette er en norgeshistorie med friluftsliv som perspektiv. Den undersøker friluftslivets rolle i perioden 1940¬¬–1970. Hovedargumentet er at nordmenn samles i friluftslivet. Historiografisk plasserer oppgaven seg som sosialhistorie med forgrening til miljøhistorie. Under krigen ble naturen et samlende fristed for nordmenn fra alle samfunnslag. Den fortsatte å være det også etter krigen, og friluftslivet ble gitt en sentral plass i det nye sosialdemokratiet. Sett fra friluftslivets perspektiv representerte ikke 1945 et brudd, men en kontinuitet. I 1950-årene var myndighetenes mål å bygge landet. Den Norske Turistforening fremmet sosiale argumenter for friluftsliv i møte med naturutbyggingen. Disse argumentene fulgte inn i en spirende debatt om naturvern, hvor naturvernet ble gitt instrumentell verdi som vern av nasjonens helse. Idet illusjonen om ubegrenset natur brast, ble det rettet kritikk mot samfunnets utvikling og vekst. Friluftslivstradisjonen utgjorde en normativ motkraft til moderniseringen, og bidro til å fremme naturverntanker i Norge i 1950- og 60-årene. Norske myndigheter imøtekom kravene om naturvern og friluftsliv gjennom arealplanlegging i fjellet. Nasjonalparkene var et uttrykk for dette. Nye aktører på fjellets topper aktualiserte seg i debatten om friluftslivet og innpasset ideer fra det nye fagfeltet økologi med gamle friluftslivsidealer. Kunnskapsoverskuddet som aktørene besatt ga dem et vindu for påvirkning inn i Stortinget, Forsvaret og utdanningsapparatet. Oppgaven konkluderer med at friluftslivet har vært samlende for Norge i kraft av å forme et kollektivt selvbilde. Derfor er det klare sammenhenger mellom norsk friluftsliv og den sosiale og politiske utviklingen av landet. Oppgaven har en empirisk og diskursiv tilnærming, med vekt på sosiale og sosialpolitiske utviklingstrekk. Teorier om tradisjoners plass i moderniserte samfunn legges til grunn for å forstå aspekter ved norsk friluftsliv i denne perioden. Den fokuserer på Den Norske Turistforening, med sideblikk til Arbeiderpartiets syn på friluftsliv. Den mest sentrale primærkilden har vært Turistforeningens årbøker. Årbøkene oppfattes som representative for norsk friluftsliv i denne perioden, og inneholder tekster fra fremtredende skikkelser i norsk offentlighet. Målet er å veve friluftslivet inn i den større nasjonale fortellingen.