Miljøkriminalitet: «Et vesentlig viktigere satsningsområde for politiet». En analyse av politidistriktenes arbeid med miljøkriminalitet og samarbeidet om miljøvern.

Abstract

Miljøkriminalitet har lenge vært et nedprioritert fagfelt i norsk politi. Spesielt har det vært rettet kritikk mot kompetansen og kapasiteten til å håndtere miljøkriminalitet i politidistriktene de siste årene. I takt med økt miljøbevissthet i samfunnet og politikken har politiet i Norge utrykt et ønske om å øke sin prioritering og kompetanse for å kunne møte samfunnets forventninger og sikre rettet til et trygt miljø. Formålet med avhandlingen er å undersøke hvordan politidistriktene i Norge sitt arbeid med miljøkriminalitet preges av ytre og indre rammebetingelser. Ved å undersøke hvordan politidistriktene iverksetter og håndhever sine virkemidler og kompetanse bidrar avhandlingen til å fremme forståelse av deres miljøkriminalitetsarbeid og øke bevissthet. For å oppnå formålet har fremgangsmåten for denne tatt for seg kvalitative intervjuer med politiansatte i miljøavdelinger i distriktene, og jurister i Miljødirektoratet. Metoden og empirien består i hovedsak av intervjuene, kombinert med dokumentanalyse for å supplere og utfordre informantenes erfaringer og forklaringer. Empirien analyseres ut fra tre ulike teoretiske perspektiver; ulike definisjoner av kriminalitet, skade og kontroll, forebyggingsteori og politisosiologi. I tillegg sees empirien i lys av relevant tidligere forskning innenfor grønn kriminologi, og forebygging og regulering av miljøkriminalitet og miljøskade. Første analysekapittel undersøker og drøfter hvordan skadevurderinger og kriminalisering av handlinger preger politiets arbeid med miljøkriminalitet. Aktørene beskriver hvordan de som håndhevere av lovverket i hovedsak er regelverkfokusert og at yrkeskulturen preges av en legalistisk tankegang. Skade- og konsekvensvurderinger synes å komme i andre rekke for politiet, samtidig har dette betydning for synet på alvorlighetsgrad og vurderinger om tiltak og virkemidler som utforskes i de to neste analysekapitlene. Andre analysekapittel presenterer og diskuterer hvordan forebyggende tiltak inkluderes og fordeles mellom politiet og andre etater for å hindre miljøskade og miljøkriminalitet. Informantene i politiet legger vekt på deres allmennpreventive virkning gjennom etterforskning og straffeforfølgelse, i tilknytning til deres regelverkfokus. I tillegg indikerer funnene fra intervjuene at forebyggendearbeid i forkant av miljøskade er viktig og at informasjonsarbeid avverger, både skadelige og kriminelle, uaktsomme handlinger. Trussel- og risikovurderinger bidrar til å legge grunnlag for både behovet for forebyggende arbeid, men også den generelle kontrollen av miljøkriminalitet og miljøskade. Tredje analysekapittel utforsker og drøfter erfaringer med utfordringer og viktige aspekter ved det regulerende og straffeforfølgende arbeidet med miljøkriminalitet blant informantene i politiet og i Miljødirektoratet. I Norge preges miljøskade- og miljøkriminalitetsarbeidet av et bredt spekter av regelverk og regulerende myndigheter. Mange polisiære oppgaver håndteres av andre etater enn politiet, og funnene peker på et fagfelt med behov for godt samarbeid og kunnskapsdeling. Informantene fremsetter også et ønske og behov for økt prioritering og ressurser til bekjempelsen av miljøkriminalitet. Temaene og beskrivelsene fra analysekapitlene trekkes sammen i et eget diskusjonskapittel hvor funnene sees i lys av hverandre og forstås i en bredere kontekst. Et gjennomgående er at politiets arbeid med miljøkriminalitet reflekterer og avhenger av samfunnets strukturer og politikk. Hva som må til for å heve kompetansen og kunnskapen i politidistriktene er avhengig av samfunnets oppmerksomhet mot alvorligheten ved miljøskade og miljøkriminalitet. Et spørsmål som diskuteres til slutt er hvorvidt ønsket om prioritering og ressurser kan løses ved å i større grad fremme skadevurderingene og konsekvensutredningen som utføres av reguleringsmyndighetene og politiet.