| dc.description.abstract | 13. januar 2020 oppstod det en sentral politisk begivenhet som fikk store konsekvenser for bioteknologiloven. Frp går ut av regjering og samler et flertall på Stortinget for legalisering av eggdonasjon. I tradisjonell sammenheng er lovendringen uvanlig, da loven endres raskt og uten offisielle høringsrunder av lovforslaget fremmet av opposisjonspartiene. Oppstartsdatoen for behandling med eggdonasjon i Norge ble satt den 01. januar 2021, men foreløpig har ikke praksisen startet for fult. Dog den raske lovendringen går lovprosessen nå sakte igjen. Det overordnede tema i oppgaven har vært den pågående lovprosessen av eggdonasjon i Norge. Oppgaven er delt inn i et temporalitetsaspekt. Sammenhengen mellom «fortid», «nåtid» og «fremtid» vil gi et overordnet blikk for å forstå hvordan et kontroversielt område som eggdonasjon legaliseres og hvordan lovgivningsprosessen foregår i norsk kontekst. I tillegg hvilke utfordringer og virkninger eggdonasjon vil ha for samfunnet. Oppgaven benytter seg av kvalitativ metode, det er gjennomført 14 intervjuer med eksperter på det bioteknologiske feltet og engasjerte samfunnsdebattanter. Det har også blitt utført en dokument- og diskursanalyse av dokumenter som har blitt utgitt etter lovendringen, og debatten rundt temaet. Dette har lagt til rette for en rik-empirisk basert oppgave. Funnene viser en sjelden politisk koalisjon som har sikret en bioteknologisk endring, som det er flertall for, men på et uvanlig vis. Partiene med hjelp av statsråd skrev loven i hurtigfart, samtidig som koronapandemien herjet. Sett i norsk politisk sammenheng er dette en sjelden lovprosess. Oppgavens overordnede tema om hvordan lovprosessen for eggdonasjon foregår, svares på ved hjelp av endrende samfunnsnormer, opinion og teknologisk utvikling påvirker loven. Samtidig kan loven virke tilbake på samfunnet da det mangler sikker kunnskap og forskning på eventuell risiko for eggdonor ved egguttaket. Oppgavens funn antyder at lovendringen og lovprosessen består av en kompleks vekselvirkning mellom retten og samfunnet. Likestillingsperspektivet om mann versus kvinne og «barnets beste» argument har hatt stor påvirkningskraft for lovendringen. Funnene viser imidlertid at den usikre kunnskapen og manglende datagrunnlag om bivirkninger og risiko etter egguttaket utfordrer rettferdighetsperspektivet som har blitt fremmet i norsk samfunnskontekst. Da lovspråket mangler klarhet diskuteres spørsmål om kompensasjonen av eggdonor, hvor eggene skal komme fra (nasjonalt og internasjonalt) og kø-prinsippet i analysen. Funnene viser dermed at det å legalisere eggdonasjon i Norge ikke er like enkelt som skru på et lys, ved å trykke på en knapp, dette diskuteres også i oppgaven. | nob |