Hverandrevurdering med rubrikker i høyere utdanning. En casestudie av studenters og underviseres opplevelse av å delta i hverandrevurdering.

Abstract

Denne oppgaven er en casestudie som undersøker formativ vurdering og hverandrevurdering i høyere utdanning i et sosiokulturelt perspektiv. Formålet er å undersøke hvordan studenter og undervisere opplever å gjennomføre hverandrevurdering med bruk av rubrikker. Studien undersøker også hvilke faktorer som påvirker en hverandrevurderingsprosess. Studien tar utgangspunkt i to ulike studiekurs som høsten 2020 arbeidet med hverandrevurdering. De to studentgruppene bestod av førsteårs- og mastersterstudenter. Datamaterialet i denne oppgaven er samlet inn ved hjelp av både kvantitative og kvalitative metoder. Det er gjennomført kvalitative intervju med undervisere og studenter, samt en spørreundersøkelse blant studenter i de to aktuelle studentgruppene. Det er brukt bivariat korrelasjonsanalyse og multippel regresjonsanalyse av kvantitative data. Videre er det anvendt tematisk analyse som metode for å analysere kvalitative data. Resultatene viser at førsteårsstudentene synes at å både gi og å motta hverandrevurdering er omtrent like lærerikt, mens masterstudentene oppgir at det å gi hverandrevurdering er mer lærerikt enn det å motta. Førsteårsstudentene er derimot mer skeptiske til hverandrevurdering enn masterstudentene. Masterstudentene er positive til hverandrevurdering, men opplevde utfordringer knyttet til innrammingen høsten 2020. At masterstudentene er mer positive til hverandrevurdering forstås i sammenheng med studentenes ferdighetsnivå og deres kjennskap til normer og konvensjoner i akademia. Resultater fra studien underbygger potensialet for læring som finnes i en hverandrevurderingsprosess. Denne studien viser at enkeltfaktorer i et læringsdesign har stor påvirkning på en hverandrevurderingsprosess. For det første er en viktig faktor utformingen av rubrikk. Studien viser viktigheten av at den må tilpasses studentenes ferdigheter, samt åpne for konstruktiv kritikk. I denne studien var rubrikken mest nyttig for førsteårsstudentene. For det andre er det viktig at aktiviteten tilpasses den enkelte studiekulturen. Med studiekultur menes faglig fellesskap hos studentgruppen samt studentenes ferdighetsnivå og erfaring fra høyere utdanning. For det tredje viser analysen hvordan de ulike aktørene vektlegger et korttids-eller langtidsperspektiv tilknyttet arbeidet med hverandrevurdering. Underviser vektlegger læring og nyttighet i et langtidsperspektiv, mens studentene vektlegger læring og nyttighet til nærstående arbeidskrav og eksamener. Basert på tidligere forskning og denne studiens funn presenterer studien avslutningsvis et forslag til hvordan rubrikker for hverandrevurdering kan integreres som en del av et større læringsdesign på en hensiktsmessig måte.