Hide metadata

dc.contributor.authorKjølerbakken, Andrea
dc.date.accessioned2021-09-09T22:01:25Z
dc.date.available2021-09-09T22:01:25Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.citationKjølerbakken, Andrea. Foreldretoleranse: Betydningen av barnets kjønn for foreldres toleranse av atferdsproblemer. Master thesis, University of Oslo, 2021
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/87962
dc.description.abstractFormålet med denne studien er å se på variasjonen i foreldres toleranse for problematferd, samt betydningen av spesielt barns kjønn i så henseende. Forskning viser til at gutter oftere enn jenter utvikler atferdsproblemer som i et livsperspektiv kan føre med seg alvorlige konsekvenser. Høy eller lav toleranse for barns problematferd kan se ut til å fungere som en risikofaktor da det kan skape grobunn for utviklingen av atferdsproblemer og opprettholdelse av vanskene. Det at flere gutter utvikler atferdsproblemer kan muligens både påvirke, men også bli påvirket av, foreldres toleranse for atferdsproblemer. Resultatene fra denne studien kan dermed vise til en kjønnsspesifikk risikofaktor for atferdsproblemer, samtidig som de kan ha videre implikasjoner for klinisk praksis og foreldreveiledning. Datamaterialet til denne undersøkelsen er stilt til disposisjon av Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU). Deltakere bestod av foreldre med 551 barn mellom 3 og 12 år som deltok i en randomisert kontrollert studie (RCT) som søkte å minske og forebygge barns problematferd gjennom foreldreveiledning. Data som ble brukt i denne undersøkelsen var hentet inn før intervensjonsoppstart og utgjorde tverrsnittsdata. Foreldre rapporterte barns intensitet av problematferd og om denne atferden opplevdes som et problem, i tillegg til ulike bakgrunnsvariabler. Forskning har vist til en diskrepansteori hvor ulike kombinasjoner av lav og høy intensitet sammen med foreldres opplevelse av atferden som et problem eller ikke, kan si noe om foreldres toleranse for en atferd. Foreldretoleranse ble målt på de tre problematferdområdene opposisjonell atferd, uoppmerksom atferd og atferdsvansker. Data ble analysert med SPSS og inkluderte deskriptiv statistikk, korrelasjonsanalyser, t-tester, samt ulike variansanalyser (ANOVA og ANCOVA). Alle mål viste god konsistens og hadde en Cronbach’s alfa >0.7. Resultatene viste signifikante kjønnsforskjeller ved intensitet av problematferd. Gutter skåret signifikant høyere på faktoren atferdsvansker. Foreldre hadde ulike former for toleranse etter inndelingen høy, forventet og lav toleranse. T-test viste signifikante forskjeller mellom foreldres toleranse av gutter og jenters problematferd på faktoren atferdsvansker når foreldre var høyt utdannet og gift. ANOVA og ANCOVA viste ingen signifikante hoved-effekter eller interaksjonseffekter av barn og foreldres kjønn på foreldretoleranse. Barnets alder viste derimot signifikante effekter for foreldres toleranse. Intensitet av problematferd viste signifikante effekter for foreldres toleranse på faktoren uoppmerksom atferd og atferdsvansker. Overordnet viste resultatene at lav toleranse er et større problem enn høy toleranse hos norske foreldre, samt at barnets kjønn er av betydning for toleranse hos noen foreldre.nob
dc.language.isonob
dc.subjecteksternaliserende vansker
dc.subjectforeldretoleranse
dc.subjectAtferdsproblemer
dc.subjectproblematferd
dc.subjectkjønn
dc.subjecttoleranse
dc.titleForeldretoleranse: Betydningen av barnets kjønn for foreldres toleranse av atferdsproblemernob
dc.title.alternativeParental Tolerance: The relation of child gender to parental tolerance of disruptive behaviorseng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2021-09-10T22:01:36Z
dc.creator.authorKjølerbakken, Andrea
dc.identifier.urnURN:NBN:no-90597
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/87962/1/Masteroppgave-2-utkast.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata