"Det finnes ikke bare solskinnshistorier" - En studie av barnehagelæreres erfaringer i møte med hørselsproblematikk hos barn i barnehagen

Abstract

Alle barn, uavhengig av funksjonsnivå, har rett på å bli møtt med et likeverdig og tilpasset tilbud i barnehagen. I Norge fødes det årlig ca. 60 000 barn. Av disse har 60-120 et hørselstap av ulik grad. Et hørselstap vil kunne ha en betydelig påvirkning på et barns liv, uavhengig av hørselstapets vanskelighetsgrad og omfang. Tidligere forskning viser at kvaliteten på det pedagogiske tilbudet og tidlig innsats vil være avgjørende for utviklingen til hørselshemmede barn og unge. Høy kvalitet forutsetter både materielle ressurser og kvalifisert personale. På tross av dette nevnes «tidlig innsats» bare én gang, mens «hørsel» ikke nevnes i det hele tatt, i rammeplan for barnehagen. Metoden som er brukt for å innhente data i studien er kvalitative forskningsintervju med barnehagelærere fra ulike barnehager, som alle har jobbet med hørselshemmede barn. Manglende kunnskap og kompetanse om hørsel og hørselsproblematikk blir gjennom studien løftet frem som et gjennomgående problem. Undersøkelsene tegner et bilde av en utfordrende situasjon med tanke på kommunikasjon, tilrettelegging og tidlig innsats for hørselshemmede barn i barnehagen. På en annen side viser studien til positive erfaringer med ekstern veiledning, hvor blant annet Statped løftes frem som en viktig ressurs. Bevisstgjørelse, tidlig kursing og økt kunnskap i form av konkrete metoder og verktøy er alle faktorer som blir løftet frem som aktuelle tiltak i møte med hørselshemmede barn i barnehagen. Disse tiltakene vil kunne bidra til at barnehagelærere i større grad blir forberedt på ansvaret som følger med å få et hørselshemmet barn som den del av barnegruppen i barnehagen.