Fonologiske vansker i barnehagen; En kvantitativ studie av barnehagelæreres kompetanse.

Abstract

For at barnehagebarn med fonologiske vansker skal få tidlig og riktig hjelp er de avhengige av at barnehagelærerne har kompetanse om fonologi, slik at de registrerer om noen ikke følger det man kan regne som typisk språklydutvikling, og derfor vet når det er hensiktsmessig å henvise videre til logoped / PPT. Formålet med dette prosjektet har vært å belyse hvordan barnehagelærere i Norge opplever egen kompetanse i møte med barn med fonologiske vansker. I tillegg til dette ønsket jeg å finne ut om barnehagelærere mener de har fått kompetanse om fonologi og fonologiske vansker gjennom barnehagelærerutdanningen sin, og/eller gjennom arbeidserfaring. Studiet har hatt følgende problemstilling; Hvordan opplever barnehagelærere i Norge egen kompetanse i møte med barn med fonologiske vansker? Ut fra prosjektets problemstilling er det valgt en kvantitativ tilnærming til prosjektet, hvor spørreundersøkelse er benyttet som innsamlingsmetode. En stor andel av informantene kjenner behov for økt kompetanse om barns språklydutvikling i sin arbeidshverdag, og de fleste ønsker å lære mer om språklydvansker. Videre ser det ut til at fonologi og språklydutvikling i liten grad har vært i fokus i barnehagelærerutdanningen, og at dette særlig har vært nedprioritert i praksisundervisningen. Resultatene indikerer også at mange barnehagelærere har erfaring med fonologiske vansker, og at en god del har samarbeidet med logoped i oppfølgingen av både fonetiske- og fonologiske vansker. Til tross for dette er det en del som ikke kjenner til forskjellene mellom disse vanskene, noe som vitner om et behov for økt bevissthet rundt oppfølging og tiltak knyttet til ulike språklydvansker. Samlet sett indikerer resultatene at mange barnehagelærere i dag ikke opplever å ha tilstrekkelig kompetanse i møte med barn med fonologiske vansker.