"Det funker, men ingen quick fix". En kvalitativ intervjustudie av logopeders erfaring med metoden P.O.P.T. for barn med språklydvansker.

Abstract

Formålet med denne studien har vært å innhente og belyse logopeders erfaringer med metoden P.O.P.T. (Psycholinguistisch Orienterte Phonologie-Therapi). Metoden er utviklet i Tyskland rettet mot barn med fonologiske språklydvansker. Metoden er relativt ny i norske logopeders praksis, og det eksisterer ingen forskning på denne metoden brukt på norske barn. Hensikten med studien var derfor å få et innblikk i noen logopeders erfaringer som kan gi oss kunnskap om hvordan metoden anvendes og en indikasjon på hvordan metoden egner seg for norske barn. Barn med fonologiske vansker utgjør en stor gruppe logopeder møter i sitt praksisfelt. Å kunne gi barnet en best mulig intervensjon kan være betydningsfullt for barnets videre utvikling sosialt og akademisk. Gjennom å sette søkelys på en fonologisk-rettet metode og bringe fram erfaringer i praksisfeltet, kan det gi økt forståelse og innsikt og føre til at flere barn med fonologiske vansker kan få en intervensjon som er spesielt rettet inn mot type språklydvanske. Problemstillingen for studien er: Hvilke erfaringer har logopeder med metoden P.O.P.T. i behandlingen av norske barn i førskolealder med språklydvansker? Hva legger logopedene til grunn for valget av P.O.P.T.? Hvilke erfaringer har logopedene rundt et typisk forløp med metoden, og hvilke virkninger mener de en intervensjon med P.O.P.T. har på barna? Dette er forskningsspørsmålene denne studien søker svar på. Det ble avgrenset til at studien tar for seg erfaringer logopeder har på barn i førskolealder. Metoden for studien var kvalitativt og fortolkende med bruk av intervju som datainnsamlingsmetode. Detaljert kunnskap ble innhentet gjennom et semistrukturert intervju av et målrettet utvalg som bestod av fem logopeder. I analysearbeidet ble hver enkelt informants erfaring sett i sammenheng med de andres erfaringer gjennom en deskriptiv, tematisk og analytisk koding. Det ble sett etter likheter, ulikheter og mønstre som kunne gi svar på forskningsspørsmålene. Fremstillingen av funnene er basert på tolkning av logopedenes samlede erfaringer. Funnene drøftes opp mot relevant teori for å kunne se etter forklaring, forståelse eller behov for videre forskning. Blant resultater studien ga, var at informantene var samstemte om at P.O.P.T. er en metode som egner seg godt å bruke på norske barn med språklydvansker av fonologisk karakter. De mener metoden gir fonologisk utvikling ikke bare på uttalen, men også at metoden gir barna et godt grunnlag for lese- og skriveopplæringen når de skal begynne på skolen. Studien viste også at det ser ut til å være betydningsfullt for utfallet av intervensjonen å være lenge nok i metodens første fase. Hovedmålet for intervensjonen er at barnets språklyder kommer på plass og generaliseres til spontantalen. For liten vektlegging i første fase, kan føre til at generaliseringen uteblir eller at det tar lengre tid. Logopedenes erfaringer tyder på at metoden kan være tidkrevende, oftest i første fase og spesielt for de yngste barna, men at det gir resultater til slutt. Erfaringene deres kan peke mot at metoden er mest effektiv fra fire års alder. Dette kan ha sammenheng med metodens vektlegging av fonemisk bevissthet. Videre forskning på når barn er mottakelig for stimulering av fonemisk bevissthet, vil kunne gi oss et bedre svar på det.