Utgjør bruk av programmer en forskjell i barnehagelæreres vurderinger av arbeidet med å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn, og i deres vurderinger av programmers nytteverdi?

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke bruken av programmer i barnehagelæreres arbeid med å forebygge og avdekke vold og overgrep, gjennom problemstillingen: Utgjør bruk av programmer en forskjell i barnehagelæreres vurderinger av arbeidet med å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn, og i deres vurderinger av programmers nytteverdi? Det teoretiske kapitlet begynner med en redegjørelse av begrepene vold og overgrep, inkludert omfang, symptomer og konsekvenser. Deretter følger teoretisk redegjørelse av begrepene forebygging og avdekking i barnehagekontekst. For å bedre forstå hvilke betingelser som påvirker barnehagelæreres arbeid med å forebygge og avdekke vold og overgrep, blir det videre redegjort for de sentrale faktorene kunnskap, kompetanse og barrierer. Til sist følger teori og empiri om bruk av programmer i arbeidet med å forebygge og avdekke vold og overgrep. Informasjonsformidling og samtaler med barn som tiltak i arbeidet med å forebygge og avdekke vold og overgrep vil gjennomgående bli belyst i teorikapitlene. For å innhente data til å besvare oppgavens problemstilling ble det benyttet en kvantitativ tilnærming, med en strukturert og nettbasert spørreundersøkelse som metode. Populasjonen i oppgaven er barnehagelærere i Oslo og utvalget består av 234 informanter. Spørreundersøkelsen besto av spørsmål om kjennskap til og bruk av programmer rettet mot forebygging og avdekking, og spørsmål knyttet til vurdering av ulike faktorer i eget arbeid med å forebygge og avdekke vold og overgrep. Det ble gjennomført statistiske analyser av datamaterialet, først deskriptiv statistikk for vurderingene av ulike faktorer i arbeidet, og sammenhenger mellom disse. Deretter ble utvalget delt i to grupper basert på hvorvidt de bruker programmer eller ikke, og deres vurderinger ble målt opp mot hverandre for å utforske forskjeller mellom gruppene. Avslutningsvis ble det gjennomført multivariate analyser for å undersøke hvor mye programbruk, arbeidserfaring og alder på barnegruppen predikerer kompetansen til å forebygge og avdekke vold og overgrep, og kompetansen til å samtale med barn. Studien viser at barnehagelærerne i utvalget generelt vurderer egen kompetanse til å forebygge og avdekke vold og overgrep som relativt god, og opplever få barrierer i arbeidet. Vurderingene av kunnskap, kompetanse og barrierer er signifikant relatert til hverandre. Disse vurderingene er også signifikant relatert til kompetansen til å samtale med barn og frekvensen for samtaler med barn. 38.9% av barnehagelærerne bruker et program eller verktøy for å forebygge og avdekke vold og overgrep. Barnehagelærerne som bruker et program vurderer egen kunnskap om vold og overgrep og kompetanse til å forebygge og avdekke som signifikant bedre og opplever signifikant færre barrierer i arbeidet, sammenlignet med de som ikke bruker et program. Ytterligere vurderer barnehagelærerne som bruker et program kompetansen til å samtale med barn om tematikk relatert til vold og overgrep som signifikant bedre enn de som ikke bruker programmer. Frekvensen for samtaler med barn om tematikk relatert til vold og overgrep er signifikant høyere ved programbruk. De som bruker et program, vurderer også nytteverdien av programbruk som signifikant større enn de som ikke bruker et program. Det er imidlertid stor enighet blant barnehagelærerne om at bruk av programmer har en verdi i arbeidet med å forebygge og avdekke vold og overgrep. Studien viser også at informantene som har lengst arbeidserfaring og arbeider med de eldste barna i barnehagen har signifikant mer kompetanse til å forebygge og avdekke vold og overgrep og samtale med barn, sammenlignet med sine motparter. De avsluttende regresjonsanalysene viser imidlertid at programbruk er en sterkere prediktor enn arbeidserfaring og alder på barnegruppa, i vurderingen av både kompetansen til å forebygge og avdekke og kompetansen til å samtale med barn.