Hide metadata

dc.contributor.authorEkeli, Eveline
dc.date.accessioned2021-09-07T23:01:30Z
dc.date.available2021-09-07T23:01:30Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.citationEkeli, Eveline. “Det er snakk om software og vilje” En kvalitativ studie av hvordan et innovasjonsteam lærer av feil. Master thesis, University of Oslo, 2021
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/87891
dc.description.abstractDenne undersøkelsen omhandler læring av feil som verktøy for utvikling og innovasjon. Oppgaven er et resultat av en kvalitativ casestudie av eksperimenteringsarbeidet i et innovasjonsteam. “Emballasjeteamet”, innen enheten Digital Innovasjon i Posten, skal utforske innovasjonsmulighetene knyttet til bærekraftig emballasje. Den overordnede problemstillingen for oppgaven er: Hvordan jobber et innovasjonsteam med å lære av feil? Tre underliggende forskningsspørsmål er også inkludert for å forstå kontekst og rammer for læringen, samt for å innhente konkrete erfaringer med læring av feil og bevisst eksperimentering med feil i praksis. Disse er som følgende: Hvordan kommer psykologisk trygghet til uttrykk i teamet? Hvordan identifiserer, analyserer og bevisst eksperimenterer teamet med feil? Hvordan fører teamets læring av feil til læring for organisasjonen? Studien har fire hovedfunn: 1. Oppfatningen av feil og tilnærmingen til det å feile fremstår positiv og læringsorientert. Frykt for å feile fremkommer i liten grad av empiriske materialet, men heller vilje og motivasjon til å benytte feil som kilde til verdifull innsikt i innovasjonsprosessen. Funnene tilskrives imidlertid i stor grad av informantene selv til strukturell fristilling, liten opplevd grad av risiko og få avhengigheter på nåværende prosjektstadium. Det antydes en tro på mindre vilje til å feile når prosjektets omfang og avhengigheter øker. 2. Prosessen rundt identifisering av feil fremstår i liten grad strukturert, men heller spontan og uformell som del av teamets daglige samhandling. Analyseprosessen beskrives som fragmentarisk, noe som bekreftes av møteobservasjoner, men i ett spesifikt fora fremstår analysen som tydelig strukturert og teoretisk forankret. Produksjonen av feil i læringsøyemed gjennom eksperimentering, oppfattes av informantene som verdifull. Dette ser ut til å skje gjennom bevisste, planlagte utforskingsmetoder. 3. Bevissthet rundt viktigheten av psykologisk trygghet kommer tydelig til uttrykk i teamet. Det gjøres eksplisitte tiltak for å skape og opprettholde åpen kommunikasjon og gode relasjoner. Teamet uttrykker bekymring for hvordan temporær teamorganisering kan påvirke teamdynamikk og fremdrift negativt. 4. Det fremkommer i liten grad hvordan teamets læring skal omdannes til anvendbar kompetanse på organisasjonsnivå. Teamets arbeid fremstår relativt isolert fra resten av organisasjonen og overføringen av læring fra team til organisasjon fremkommer ikke eksplisitt. Empirien antyder lite strukturert samhandling foruten en ukentlig deling innad i enheten og samarbeid med én annen intern prosjektgruppe. Denne oppgaven bidrar med rik innsikt fra en kunnskapsintensiv organisasjon i hvordan læring av feil kan foregå i praksis i et team med innovasjon som mål. Undersøkelsen bidrar med konkrete eksempler på slik læring og produksjon av intelligente feil, samt et innblikk i menneskers reelle erfaringer og opplevelser med slikt arbeid. Funnene samsvarer i stor grad med forskningen på feltet, både når det gjelder suksessområder og utfordringer. Forståelse for hva som både fremmer og hemmer læring av feil, kan bidra til å skape bevissthet rundt dette utover casens rammer. Funnene kan slik fungere som et kunnskapsbasert springbrett å bygge videre på i arbeidet med å utnytte potensialet som ligger i å lære av feil og intelligent feiling også i andre organisasjoner. Funnenes teoretiske forankring kan tjene som inspirasjon til å benytte Edmondsons rammeverk for læring av feil i utviklings- og innovasjonsarbeid. Underøkselsens begrensninger innebærer at innsikten er innhentet over en kort tidsperiode fra kun ett team bestående av 9 informanter. En mer omfangsrik undersøkelse av casen i form av mer deltakende undersøkelsesmetoder over lengre tid, vil gi mer informasjon om hvordan teamet faktisk lærer av feil. Særlig ville det å undersøke utviklingen i læringsarbeidet med feil og strategisk feiling over tid vært interessant, da empirien antyder at tilnærmingen vil endres i takt med prosjektets vekst. Komparative undersøkelser av tilnærming til feil og feiling som verktøy for innovasjon i ulike team og organisasjoner, vil være viktige for å utvide det eksisterende forskningsfeltet på læring av feil.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.title“Det er snakk om software og vilje” En kvalitativ studie av hvordan et innovasjonsteam lærer av feilnob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2021-09-07T23:01:30Z
dc.creator.authorEkeli, Eveline
dc.identifier.urnURN:NBN:no-90530
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/87891/1/Endelig-versjon-Masteroppgave-PED4491.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata